Lerøy sikter på 50 milliarder kroner i omsetning innen åtte år, men er lunken til offshore og landbasert oppdrett

Større smolt og færre kunder skal løfte lønnsomheten.

Lerøy-konsernet arrangerer kapitalmarkedsdag torsdag. Arrangementet går av stabelen på Hitra. Her vil selskapet fremvise sitt nye slakteri på Jøsnøya, samt smoltanlegget Belsvik og sjølokaliteten Storskogøya for investorer, meglerhus og presse.

Bergenselskapet har hatt en forrykende vekst, organisk og gjennom oppkjøp, over flere tiår. I 1990 omsatte det daværende eksportfirmaet for en halv milliard kroner. Nå lanseres en målsetning på 50 milliarder kroner i omsetning innen 2030.

Hårete mål
Men det er ikke det eneste målet som lanseres torsdag. Bare se her:

Lerøy vil tjene mest per kg i sektoren, basert på oppdrett og foredling, innen 2025. I dette regnestykket inngår et resultat på 1,25 milliarder kroner i driftsresultat fra foredling. Videre vil selskapet slakte 205.000 tonn laks og ørret i Norge samme år. I tillegg søker en å redusere klimautslipp med 46 prosent innen 2030, samt tjene 500 millioner kroner i fangstleddet innen 2025.

En del av planen er å sikte på «strategiske kunder». I dag utgjør disse 49 prosent av omsetningen, innen 2025 vil disse utgjøre 70 prosent av omsetningen.

Selskapet åpner også for å oppdrette andre arter. I dette inngår satsingen på blåskjell og tare, som en har drevet med i noen år. Nå løftes ambisjonene til å ville produsere 100.000 tonn tare innen 2030.

Større smolt
Dynamoen for inntjeningen er selskapets 119,8 konsesjoner fordelt på 100 oppdrettsanlegg. Disse står for et slaktevolum på 186.600 tonn laks og ørret i Norge i år. Produksjonsøkningen som kommuniseres vil i stor grad baseres seg på oppdrett av større smolt, fra store RAS-anlegg, for å utnytte matfiskkonsesjonene bedre.

Innen 2025 søker Lerøy å kutte produksjonskostnadene i oppdrettsdivisjonen med 4,60 kroner per kilo, noe som skal løfte virksomheten til lønnsomhetstoppen i Norge.

Lunken
Lerøy-styret har innsett at tradisjonelt oppdrett i åpne merder har begrenset vekstpotensiale, og følger følgelig nøye med på nye driftsformer, ikke minst offshore- og landbasert oppdrett.

«Vi ser offshore oppdrett som interessant med spennende volumpotensial, men teknologien er umoden og reguleringene uklare,» heter det i presentasjonsmaterialet. Kostbart er det også: «Relativt lav finansiell attraktivitet sammenlignet med kystnært oppdrett».

Vurderingene er ikke ulike for oppdrett på land:

«Landbasert oppdrett har et betydelig volumpotensial, men biologisk risiko, CAPEX (investeringer – red. anm.) og energikonsum er fortsatt ansett som høyt.»