Høyere sjøtemperaturer bidro til rekord i antall lusebehandlinger i oppdrettsnæringen i 2025. Dette ga likevel ikke utslag i økt dødelighet for oppdrettslaks.
Varmere sjø gir nye helse- og velferdsutfordringer i fiskeoppdrett, slår Veterinærinstituttet fast i Fiskehelserapporten. Lakselus er fremdeles den største utfordringen, og skader på fisken i forbindelse med lusebehandling oppgis som den fremste årsaken til dødelighet og redusert velferd.
At dødeligheten ikke økte i fjor, til tross for rekordmange lusebehandlinger, indikerer at den generelle helsetilstanden kan ha vært bedre i 2025.
Det skriver instituttet i en pressemelding onsdag, i forkant av fremleggelsen av Fiskehelserapporten for 2025.
Les også: Fallende trend for dødelighet i oppdrett – særlig på Vestlandet
Sykdommer kryper nordover
– Perioder med varmere sjø gjør at lakselus og andre skadelige parasitter og mikroorganismer formerer seg raskere og kan få fotfeste i nye områder. Dette ser vi allerede ved at sykdommer som har vært vanlige i sør nå også er til stede lenger nord. Mye tyder på at klimaendringene er i ferd med å endre produksjonsforholdene for oppdrettsfisken langs kysten, sier Ingunn Sommerset, avdelingsdirektør på Veterinærinstituttet.
Lakselus er fortsatt den største parasittutfordringen for norsk oppdrett. I 2025 hadde næringen 3.918 behandlingsuker. Det er 700 flere enn året før. Det var også rekord i ikke-medikamentelle lusebehandlinger, ifølge Veterinærinstituttet. Illustrasjonsfoto: HILakselus trives, og formerer seg raskere, i varmere sjø. 81 prosent av fiskehelsepersonell har i en spørreundersøkelse oppgitt at de opplever et økt behov for lusebehandlinger.
Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord
Lavere dødelighet i sjø og ved settefiskanlegg
Kategorien «dødfisk» utgjør den største tapskategorien i sjøfasen. 54,9 millioner laks ble rapportert som døde under oppdrett i sjø, noe som er noe lavere enn i 2024 og 2023 da henholdsvis 57,8 og 62,8 millioner laks ble registrert som døde. Beregnet som årlig dødelighetsrisiko, gir dette en dødelighet for laks i sjøfasen på 14,2 prosent i 2025, mot 15,4 i 2024 og 16,7 prosent i 2023.
3,2 millioner regnbueørret døde i sjøfasen.
43,3 millioner settefisk av laks (over tre gram) ble rapportert døde i 2025. Dette er en nedgang fra 46,3 millioner i 2024. 2,8 millioner regnbueørret ble rapportert som død i settefiskfasen 2025.
Årsaker til dødelighet
Dette er de største årsakene til dødelighet på laks i 2025, basert på årsaker rapportert inn i AquaCloud (omtrentlige tall):
- Skader: 33,5 prosent av totalen
- Infeksjonssykdommer: 28 prosent
- “Ukjent årsak”: 27 prosent
- Miljøforhold: Fire prosent
Sammenlignet med 2024, anses skader å ha større betydning for dødelighet, mens infeksjonssykdommer og miljøforhold tillegges en mindre betydning.
Les også: Flere alger og færre maneter – dette påvirket laksedødeligheten
Tabellen viser årlig dødelighet per produksjonsområde, oppgitt i prosent.
| Produksjonsområde | 2025 | 2024 |
| 1 og 2: Svenskegrensen til Jæren og Ryfylke | 18,2 | 13,6 |
| 3 Karmøy til Sotra | 15,2 | 17,5 |
| 4 Nordhordaland til Stadt | 20,1 | 20,2 |
| 5 Stadt til Hustadvika | 17,5 | 16,7 |
| 6 Nordmøre og Sør-Trøndelag | 14,6 | 22,3 |
| 7 Nord-Trøndelag med Bindal | 10,4 | 14,4 |
| 8 Helgeland til Bødø | 10,6 | 11,6 |
| 9 Vestfjorden til Vesterålen | 16,1 | 9,1 |
| 10 Andøya til Senja | 11,1 | 12,2 |
| 11 Kvaløya til Loppa | 11,6 | 10,2 |
| 12 og 13 Vest-Finnmark og Øst-Finnmark | 9,4 | 13,3 |
Rapporten for 2025 bygger på offentlig statistikk, data fra diagnostiske laboratorier, resultater fra en årlig spørreundersøkelse og data om dødsårsaker som er gjort tilgjengelige fra industriinitiativet AquaCloud.
Les også: DNV kjøper AquaCloud
