Laksetap: – Uheldig at vi ikke vet sikkert hvorfor kategoriene blir større eller mindre

15 prosent av oppdrettslaksen som døde i fjor, gikk tapt grunnet «andre årsaker». Tapskategorien har vokst de siste årene, og hvordan den brukes varierer stort mellom produksjonsområdene.

I fjor gikk 67 millioner oppdrettslaks tapt i havbruksnæringen. 54 millioner individer døde i merdene, mens nær ti millioner laksefisk gikk tapt til «andre årsaker». Det viser Havforskningsinstituttets (HI) risikorapport for norsk fiskeoppdrett, og Veterinærinstituttets tapsoversikt.

Også i 2024 ble nær ti millioner tapt oppdrettsfisk tilskrevet kategorien, ifølge Veterinærinstituttets oversikt. I både 2022 og 2023 havnet over fem millioner tapt fisk under «annet». Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) gikk åtte millioner oppdrettsfisk tapt grunnet «annet» i 2024, mot rundt tre millioner laks året før.

Tallene varierer, men økningen er uansett markant. Veterinærinstituttet baserer sine tall på oppdretteres månedlige tapstall rapportert til Fiskeridirektoratet, men regner ikke med tellefeil.

Forskjell mellom sør og nord
Ifølge HIs forrige risikorapport, kan økningen i antall tapt laks registrert i kategorien «andre» skyldes en endret praksis i hvorvidt destruert fisk registreres som død, eller i kategorien «andre». Ifølge HI-forsker Lars Helge Stien, viser stikkprøver i databasen til Fiskeridirektoratet at noen oppdrettere som må destruere store mengder laks fører disse som tap grunnet død, mens andre fører dem som tap grunnet «andre årsaker».

– Vi ser at det er stor forskjell mellom Sør- og Nord-Norge, og mellom produksjonsområder, i hvordan kategorien «andre» brukes, opplyser han til iLaks.

– For å forbedre denne situasjonen er det dannet en egen arbeidsgruppe fra Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Målet til denne gruppen er å legge grunnlaget for en mer enhetlig og kvalitetssikret rapportering av dødelighet fra oppdrettsnæringen. Forhåpentligvis vil dette på sikt gi mer presise tall for fiskedødelighet i oppdrettsnæringen.

Les også: Ny arbeidsgruppe skal samordne bedre dødelighetsdata i oppdrettsnæringen

– Problematisk å forholde seg til
Lise Rokkones, fagdirektør i seksjon fiskehelse i Mattilsynet, mener at det ovennevnte initiativet vil kunne bidra til bedre dyrevelferd og økt tillit til havbruksnæringen. Målet er å få på plass et bedre datagrunnlag i løpet av 2027, opplyser hun.

Også Rokkones påpeker at det er forskjeller mellom produksjonsområder og landsdeler i hvordan oppdrettere bruker kategorien «annet».

– Det er med andre ord problematisk å forholde seg til kategoriene i et velferdsperspektiv, og det er uheldig at vi ikke vet sikkert hvorfor kategoriene blir større eller mindre år for år. Å forklare blir fort spekulasjoner, sier hun.

Les også: Flere alger og færre maneter – dette påvirket laksedødeligheten

– Kan være krevende å tolke
Fiskeridirektoratet, som står for inndelingen av tapskategoriene, erkjenner at det kan være utfordrende å forstå seg på dem.

– Kategoriene for tap er relativt grove, og vi har forståelse for at de derfor kan være krevende å tolke. Vi samarbeider med Mattilsynet om å utvide og presisere rapporteringen av tapsårsaker, slik at statistikken kan bli mer detaljert og gi bedre informasjon over tid, opplyser Britt Leikvoll, sjef for strategisk akvakulturseksjon i Fiskeridirektoratet.

Når det gjelder kategorien «annet», omfatter denne fisk som har gått tapt av andre årsaker, samt fisk som er tatt ut av produksjon uten å bli rapportert som ordinær slakt, forklarer hun.

– Dette kan for eksempel være fisk som er destruert i forbindelse med beredskapsslakt, der oppdretter vurderer at fisken er så skadet at den må avlives. Det kan også være tilfeller der Mattilsynet fatter vedtak om avliving av hensyn til fiskevelferd, og fisken ikke er stor nok til å sendes til slakteri. I tillegg kan fisk som tas ut til prøvetaking eller andre formål, bli rapportert i kategorien «annet», sier Leikvoll.

Lavere dødelighet i sjøen
Til tross for at matfiskproduksjonen økte med nær 200.000 tonn i 2025, var det tre millioner færre oppdrettslaks som ble registrert som dødfisk, enn året før. Veterinærinstituttet har foreløpig beregnet dødeligheten til 14,2 prosent. Det gjør 2025 til det første året på lenge med en dødelighet på under 15 prosent.

I en pressemelding presiserte Veterinærinstituttet at bruken av tapskategorien «annet» var på omtrent samme nivå som i 2024, slik at reduksjon i antall døde fisk fra 2024 til 2025 ikke alene forklares med økt rapportering i kategorien «annet». Instituttet tar ikke kategorien med i beregningen av dødelighet på oppdrettslaks.

Les også: Fallende trend for dødelighet i oppdrett – særlig på Vestlandet