Oppdrettsanlegg skal ikke være særlig utsatt for ras i fjordene, ifølge Fiskeridirektoratet. Det hender likevel at oppdrettsfisk dør som en konsekvens av skred.
I mars mistet Holmøy Havbruk 9.300 laks ved lokaliteten Fiskefjorden i Lødingen kommune, etter at et sørpeskred gikk ut i fjorden. Selskapet tror at ferskvann eller tilgrumset vann førte til akutt forgiftning for laksen som gikk tapt.
En svært stor del av norske oppdrettsanlegg ligger i fjorder. Fjordene i Nord-Norge og på Vestlandet, der bratte fjell stuper ned i sjøen, er særlig eksponert for skred.
Men det er sjeldent at oppdrettslaks går tapt som følge av slike ras, ifølge Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.
Ikke hverdagskost
– Det er heldigvis sjelden vi mottar meldinger om ras som har truffet oppdrettsanlegg eller hatt negative konsekvenser for fisken, sier Aud Skrudland, fagdirektør i Mattilsynet.
Fiskeridirektoratet skriver under på dét.
– Denne typen hendelser kan inntreffe, men meget sjeldent. Vi har ikke her og nå noen tall på antall hendelser de siste tiårene, opplyser kommunikasjonsdirektør Anette Aase.
Fra venstre: Aud Skrudland (fagdirektør i Mattilsynet) og Anette Aase (kommunikasjonsdirektør i Fiskeridirektoratet). Foto: Privat / Fiskeridirektoratet– Det er riktig at oppdrettsanlegg stort sett ligger i fjorder, men de fleste ligger et godt stykke unna fjellvegger og er derfor ikke særlig utsatt for skred, forklarer Aase.
Les også: Flere tusen laks døde etter sørpeskred: – Får nok aldri to streker under svaret
Har måttet flytte anlegg
Fylkeskommunene i Nordland og Troms, som Fiskefjorden går mellom, bekrefter at skredfare er en risiko som kan vurderes i behandlingen av akvakultursøknader. Skred har også fått konsekvenser for eksisterende anlegg i Troms.
– Det har vært lokaliteter i regionen der det har falt snøskred og som har foranlediget flytting av anlegg, skriver kommunikasjonssjef Knut Are Mortensen i Troms fylkeskommune i en melding.
Han viser blant annet til en hendelse fra 2021, der et oppdrettsanlegg med 1,2 millioner fisk ble truffet av et snøskred i Altafjorden.
– Det har vært utfordringer knyttet til lite utviklede metoder for å forutse hvordan snø og sørpeskred oppfører seg på vann, men dette har det vært en utvikling på de senere år, opplyser Knut Are Mortensen i Troms Fylkeskommune. Her fra et av Holmøy Havbruks lokaliteter. Illustrasjonsfoto: Holmøy HavbrukTroms fylkeskommune påpeker at selskapene som driver, eller søker om å få etablere en oppdrettslokalitet, har plikt til å utrede når en eventuell risiko blir kjent.
– Et skred vil normalt innebære både personsikkerhet for de som arbeider på et slikt anlegg, og økt risiko for skader på anlegg og mulig rømming eller andre fiskevelferdsutfordringer, skriver Mortensen.
Les også: Dramatisk video: – Åh, satan, enda et skred!
Spiller inn i søknadsprosesser
Ifølge Nordland fylkeskommune vurderes skredfare både på et kommunalt og et fylkeskommunalt nivå.
– Dersom det er risiko for at et søkt anlegg kan bli utsatt for skred, så er dette tema som fylkeskommunen vurderer ved klarering av lokaliteten. Skredfare skal også være en del av planprosessene i kommunene, og blir dermed også vurdert i den enden av saksbehandlingen, opplyser Ann Helen Olsen Haubakk, faggruppeleder på marin og industriell næringsuvikling i Nordland fylkeskommune.
Holmøy Havbruks lokalitet Fiskefjorden ligger i den rasutsatte fjorden med samme navn – Fiskefjorden. Her fikk et sørpeskred konsekvenser for mer enn 9.000 oppdrettslaks i mars. Kart: BarentswatchIfølge Troms fylkeskommune har risiko for ras og skred først og fremst vært et tema i saker knyttet til settefiskanlegg på land.
I tildelingsfasen vurderes ras- og skredfare av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har egne retningslinjer og kan komme med anbefalinger i kystsoneplan-fasen, hvis et foreslått akvakulturområde ligger innenfor kjente risikoområder for skred/snøskred, forklarer Mortensen.
