«Finans handler mest om sunn fornuft» står det skrevet på skjermen bak Dag Sletmo i DNB. Han er invitert til Salmon City for å snakke om bankens syn på å investere i oppdrett.
Ifølge Sletmo representerer han trolig verdens største «laksebank». I januar ble det kjent at laks er blitt større enn olje for DNB – sjømat er nå den nest største næringen banken er eksponert mot, etter eiendom.
– Fisk har blitt veldig stort i DNB, med cirka 90 milliarder kroner i utlån. For ti år siden var det kanskje 30 milliarder kroner. Vi mener at denne næringen har hatt en god utvikling, er lønnsom og kan gjøre en forskjell, sier Sletmo.
– Aldri noe bra å havne på Debatten
Sletmo mener at laks er svært godt posisjonert. «Norge er akvakulturens Silicon Valley» er et annet budskap som lyser opp fra skjermen bak ham. Selv ville han, om han skulle søkt jobb i dag, søkt seg til et sted der det skjer. Og Norge sitter så langt i førersetet.
Les også: Skattedrevet kapitalflukt er en historisk mulighet – for Norges laksekonkurrenter
– Dette er en bransje som er avhengig av innovasjon, og vi ser allerede mange eksempler på at det skjer mye på det området, sier han fra scenen.
Han påpeker imidlertid at selv om tilbudet på laks vokser, klarer man ikke å holde tritt med etterspørselen. Hvorfor? Stikkord er bærekraftsutfordringer knyttet til blant annet lus og rømming, omdømme og biologisk kapasitet.
Sletmo trekker også frem begrensninger i biologisk kapasitet. Jo mer biomasse, og jo flere selskaper og lokasjoner det er i ett område – jo svakere biologiske og økonomiske resultater kan det bli for hver oppdretter, fremgår det av presentasjonen han har med seg på Salmon City. Illustrasjonsfoto av oppdrettsanlegg: Kirsti Sømme– Har man ikke de store velgermassene med seg, blir det tungt å drive i en bransje som er veldig avhengig av offentlige reguleringer. Der har bransjen gått på en alvorlig smell når det gjelder omdømme. Særlig knyttet til fiskehelse, sier han, og legger til:
– Det er aldri noe bra å havne på Debatten. Det er viktig å erkjenne at man har et problem, og å gjøre noe med det. Det er risiko nummer én for bransjen, tror jeg.
Bærekrafts-brillene på
Bankene ser på lønnsomhet, vekst og risiko – og oppdrettsbransjen slår ut høyt på alle tre. Det har også blitt en realitet at banken helst legger pengene hos dem som bidrar til oppnåelse av bærekraftsmålene, forteller Sletmo.
– Hva har endret seg for bransjen? Det viktigste tenker jeg kanskje er det veldig økte fokuset vi har fått på bærekraft de siste årene. De to sentrale temaene der er global oppvarming, og i økende grad naturødeleggelser.
Sletmo trekker frem at lakseproduksjon har lave klimagassutslipp sammenlignet med annen proteinproduksjon, og at bransjen, til tross for fôrproduksjon på land, legger beslag på langt mindre landarealer.
– Vi må ha minst 75 prosent vekst i bærekraftig akvakultur om vi skal klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader innen 2040. Det er ikke lenge til, sier han.
