Benchmark sin direktør for genetikk og innovasjon, professor Ross Houston, forteller om muligheter og tendenser innen genteknologi for lakseoppdrett.
– Norsk lakseoppdrett er det perfekte eksempel på hvordan organisert genteknologi kan forbedre en næring. I starten fokuserte man på fiskens vekst, som er den enkleste egenskapen å avle frem. Deretter rettet man fokuset mot andre egenskaper, som motstandsdyktighet for sykdom, sier Houston.
Professoren har lang fartstid innen genetikk. Fra en PhD om genetiske egenskaper i gris, som han skrev på Universitetet i Aberdeen, tok han steget over til akvakultur da Roslin-instituttet i Edinburgh (instituttet som klonet sauen Dolly) ville undersøke muligheter for å bruke teknikker fra griseavl på lakseoppdrett.
De siste 20 årene har Houston jobbet med laksegenetikk. Nå er han i Benchmark Genetics, som har avlsprogrammer for laksestammer i Norge, Island og Chile, og leverer lakserogn til produsenter globalt.
Målet med avlsprogrammene som Houston og teamet jobber med, er å forbedre de genetiske egenskapene til primært laks og reker.
– Jeg vil ikke si at jeg er en “fiskeperson”, sier Houston til iLaks.
Benchmark sitt landbaserte anlegg på Island. Forskjeller i markedet gjør at genetikerne fokuserer på ulike egenskaper tilpasset til behov i ulike land. Arkivfoto: Benchmark Genetics IcelandFra vitenskapen til verden
Houston er mer interessert i genetikk som forskningsfelt, enn fisken i seg selv, forteller han.
– Fokuset mitt er å styre avlsprogrammene inn mot egenskaper og fisk som presterer bra for kunder i ulike markeder. Ved å gjøre dette, mener jeg også at vi bidrar til industrien og til bærekraft i næringen, sier han.
På et personlig plan, drives han av å se at vitenskapen gir fordeler også utenfor laboratoriet.
– Jeg får være tett på, og se de siste vitenskapelige fremskrittene gjøre en reell forskjell. Det er fint å se, sier han.
Houston opplever at havbruksnæringen er åpen for ny teknologi og at man ikke “sitter fast” i tradisjoner.
– Industrien er innovativ, og oppdaterer seg raskt med ny teknologi. Det er et bra miljø å være i for å oversette vitenskap til praksis.
Les også: Benchmark styrker satsing på sterilitet og genredigering for laksenæringen
Sterilitet er en prioritet
Teamet i Benchmark benytter seg av reproduktiv teknologi for å gjøre laksen steril. Sterilitet er høyt på prioriteringslisten, fordi det kan bidra til å hindre at oppdrettsfisk og villaks krysses ved eventuell rømming, og unngå for tidlig kjønnsmodning av oppdrettslaks.
Houston forteller om triploid-teknologi, der man gjør laksen steril ved å legge trykk på befruktet rogn. Cellene får da tre sett med kromosomer.
Triploid-teknologi er ikke tillatt i Norge, men er vanlig i flere andre markeder. For eksempel i enkelte regioner i Canada, der de har sett gode resultater med triploid hunnlaks, forteller Houston. Illustrasjonsfoto: Benchmark GeneticsAv hensyn til fiskevelferd bruker man ikke lenger triploid-teknologien i Norge. Mattilsynet avgjorde i 2021 at all triploid laks i sjøen skulle være avsluttet innen utgangen av 2023.
Benchmark-teamet forsker på metoder for å gjøre laksen steril uten triploid-teknologi. En av måtene å oppnå dette på, er å tilsette “antisense-molekyler” til laksemelke (laksens sæd). Molekylene binder seg til RNA-et i gener som er viktige for å danne fiskens kjønnsceller, og hindrer funksjonen til disse genene. Deretter befruktes fiskeeggene av laksemelken.
– Teknologien for å gjøre fisken steril fungerer. Utfordringen ligger i å skalere dette opp på et nivå som er tilpasset kommersiell produksjon, sier Houston.
Redigere gener
Genredigering kan også benyttes. Houston forteller at teamet ser på genredigering, blant annet for å forbedre fiskens immunforsvar, og øke motstandsdyktigheten mot lus.
– Vi er interesserte i genredigering fordi det gir mulighet til å introdusere nye egenskaper. Det kan potensielt gi fordeler innen fiskehelse, men også økonomiske fordeler, sier han.
“CRISPR” er en genetisk metode for å gjøre målrettede endringer i DNA – med andre ord, genredigering. Forskere på Havforskningsinstituttet har tidligere benyttet CRISPR for å slå av et spesielt gen, og avlet frem laks uten kjønnsceller.
Les også: Her er HI sin genredigerte oppdrettslaks
HI har brukt CRISPR-metoden for å klippe bort gener som styrer kjønnsmodning og farge. Illustrasjonsfoto: Erlend A. Lorentzen / HavforskningsinstituttetCRISPR brukes per i dag kun til forskningsformål, forteller Houston. Metoden er ikke allment akseptert for kommersiell bruk. I genteknologiens verden må man ta hensyn til at ulike land har ulike regelverk, og ulike syn på saken.
– I Japan, for eksempel, er det mye større aksept for genteknologi. Der tror de at CRISPR kan gi fordeler og brukes til å forbedre fiskens helse, sier Houston.
– Folk ser verdien
Genetikeren påpeker at det alltid vil være viktig å analysere for utilsiktede bieffekter, før man introduserer nye egenskaper eller endrer på gener.
– Er det noen etiske aspekter ved genredigering som dere tenker over?
– CRISPR kan brukes for å gjøre endringer på gener som også kunne ha skjedd naturlig. Sånn sett ser jeg ingen risiko ved metoden i seg selv, sier Houston.
– Så må man jo ta hensyn til reguleringer og hva offentligheten mener, både kunder og andre. Jeg tror det går i en balansert retning nå, der folk ser verdien av genredigering, for eksempel for å håndtere de store utfordringene med helse og velferd for laksen.
Briten understreker at de følger standarder for god fiskevelferd, og diskuterer hva de gjør, hvorfor de vil gjøre det, og potensielle risikoer med myndigheter og andre aktører i det offentlige.
Stamfisk fra Benchmark. Stamfisk er kjønnsmoden fisk som blir brukt som foreldre til nye generasjoner. Til en ny generasjon kan de velge ut en hunn- og hannlaks med spesifikke egenskaper, og slik videreføre egenskapene. Arkivfoto: Thomas Morel– I et større bilde fokuserer vi på å forbedre fiskevelferd og helse med genetikk. Da kan vi gjerne unngå å behandle fisken, og unngå å utsette dem for det som kan være stressende prosesser, sier Houston.
Ikke noe tak
Lakseoppdrett er spesielt velegnet for genforskning, da hvert par lakseforeldre kan få mange avkom. Det er dermed mange individer å velge egenskaper fra, forteller Houston.
– Er det noen begrensninger på hvor “optimal” fisken kan bli?
– Jo flere egenskaper vi har som mål å avle frem, jo mindre kan vi fokusere på én spesifikk egenskap. Vi er nødt til å prioritere de viktigste egenskapene. For «mindre viktige» egenskaper fokuserer vi mest på å ikke bevege oss i feil retning, og å ikke introdusere noe som kan ha negative effekter på andre egenskaper, svarer Houston.
At hver produksjonssyklus av laks tar flere år, betyr også at det tar lang tid før man kan se de genetiske endringene i praksis. Å få tak i god data som kan brukes til å selektere for egenskaper, og dokumentere fordelene er også en utfordring, forteller Houston.
– Men ingenting tyder på at det finnes et tak for hvilke egenskaper vi kan fokusere på.
