Laks, pølser og politikk: Har Jonas Gahr Støre lært av grunnrenteskatte-forliket?

Det store spørsmålet er om lærdommene kan bidra til et skikkelig sluttforlik om Havbruksmeldingen som sikrer stabile rammevilkår.

Våren 2023 spurte iLaks Finansdepartementet om forslaget om grunnrenteskatt på havbruk i praksis oppmuntret de største og kapitalsterke aktørene om å satse på land. Bakgrunnen for spørsmålsstillingen hadde sitt opphav i at skatteeksperter var samstemte i at ulik beskatning på sjø og land vil skape ny dynamikk med hensyn til prising av fisk og prioritering av investeringskapital. Incentivene for landbaserte investeringer kunne eksempelvis styrke seg som følge av hardere beskatning i sjøfasen.

I et svar på dette avviste daværende statssekretær Erlend Grimstad (Sp) at det var foreslått særskilte skatteincentiver for å satse på landbasert oppdrett, samt at det ikke var noen intensjon om å omstrukturere næringen til mer landbasert oppdrett.

Grimstad fikk også spørsmål om Regjeringen ønsket å omstrukturere næringen. Dette unnlot han å svare på, men valgte heller å vri det mot landbasert oppdrett generelt. Han avviste at Regjeringen med de nye skattereglene ønsket mer oppdrett på land.

Les også: Avviser at Regjeringen ønsker å omstrukturere næringen

Provenyet som forsvant
I en kronikk i DN like før jul, opplyste tidligere EY-revisor og nåværende førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH), Finn Kinserdal, at noen av hans masterstudenter hadde avdekket omfattende omorganisering og tilpasning hos oppdretterne de siste årene. Bakgrunnen var innføringen av grunnrenteskatten. Han viste samtidig at lakseskatten, som Stortinget vedtok i 2023, kun har utgjort en brøkdel av anslagene som Regjeringen forespeilet.

Våren 2023 var anslagene 16-17 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2023 ble disse tallene justert ned til rundt fem milliarder kroner. Da skatteoppgjøret for 2023 var klart, viste det seg at det ble innbetalt netto 868 millioner kroner i grunnrenteskatt på havbruk. Året etter var beløpet på 467 millioner kroner.

Kinserdals studenter hadde undersøkt hvordan 18 av de største oppdrettskonsernene gjorde skattetilpasninger i perioden 2021 til 2024. De gjorde tre funn:

• Utskillelse i egne selskaper av virksomhet som ikke er fisk i sjø, og salg tilbake av varer og tjenester med fortjeneste. Det gir redusert overskudd i sjøfase-selskap og dermed lavere grunnlag for grunnrenteskatt
• Økning i pris og marginer på varer og tjenester solgt internt inn til sjøfase-selskapet
• Smolten vokses større før den selges videre til sjøselskapet, slik at det blir mindre verditilvekst i sjøen

Mot bedre vitende?
Når man tar et nytt blikk på forslaget til grunnrenteskatt, kan det se ut som samfunnsøkonomene og skatteekspertene i Finansdepartementet har forutsatt at næringen og dens verdikjede skulle være statiske. Der skulle strukturelle endringer ta lang tid, og dermed ville den ekstra beskatningen av sjøfase-selskapene stå seg, slik at skatteprovenyet forutberegnes til mange milliarder i overskuelig fremtid. Sånn er ikke virkeligheten. Der er det raske beslutninger og hurtig tilpasning som gjelder.

Vi tror ikke at fagfolkene i Finansdepartementet har misforstått disse sammenhengene. Tvert imot, har det ikke manglet advarsler mot lakseskatten. Ei heller tror vi at den gamle advokaten Erlend Grimstad, med fortid som direktør hos Jens Ulltveit Moe og UMOE, ikke forstod. Men vi tror at den politiske ledelsen hadde bestemt seg for å gjennomføre dette, koste hva det koste ville.

I denne saken var det åpenbart en stor risiko for hvordan et forlik i Stortinget ville ende. Men den ville Regjeringen ta. For å lose dette igjennom Stortinget, hadde Regjeringen derfor satt durkdrevne Geir Pollestad fra Senterpartiet – de dyktigste hestehandlerne. Vi vet hvordan det gikk.

Politisk risiko
Om statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lyktes i skattepolitikken overfor oppdretterne den gangen, og samlet næringen med sin innføring av grunnrenteskatt på havbruk, er tvilsomt. Men de klarte i det minste å mobilisere bransjen til en felles motstand – mot seg selv.

Nå står Støres nye regjering på et mer vaklevorent fundament enn ved forrige korsvei. Koalisjonspartnerne Pasientfokus er ute og Venstre parkert. Vi har en sprikende tuttifrutti-koalisjon, med Rødt struttende av selvtillit på ytre venstre, og et sterkt Fremskrittsparti. Og så er jo finansminister Vedum byttet ut med Jens Stoltenberg.

Har Støre og fagstatsråd Marianne Sivertsen Næss lært når man nå skal lande en kompleks havbruksmelding?

Vi er usikre.

Det er ikke akkurat et enkelt politisk landskap å navigere i. Sjansen er derfor stor for at det atter en gang blir et politisk resultat som ikke svarer til forventningene.

Les også: – Selvfølgelig skal vi se alt i en sammenheng

Slett skattelovgivning
Ansvaret for stabile rammevilkår og gjennomtenkte skatteregler ligger hos politikerne. I den omtalte saken fra 2023 valgte statssekretær Erlend Grimstad altså å ikke svare på om Regjeringen hadde planer om å omstrukturere næringen. Å ikke forholde seg til en raskt voksende og svært tilpasningsdyktig næring er spesielt. I verste fall er det en arrogant tilnærming.

En av Finn Kinserdals konklusjoner er at den dårlige skatteuttellingen skyldes slett skattelovgivning. Vi kunne ikke vært mer enig.

For å lykkes i skattepolitikken er man avhengig av å sikre at den politiske kjøttvekten går i din favør. Det er nærliggende å trekke frem et sitat som Otto Von Bismarck, jernkansleren, han som regnes som mannen bak Tysklands samling i 1871, angivelig skal ha sagt:

«Den som vet hvordan politikk og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.»

Har Regjeringen tatt lærdom fra det som hendte i 2023?

Les også: – Dersom dét skjer, vil strukturendringene komme fort