Når vil fabrikkprodusert laks ha livets rett?
De popper opp på stadig nye steder. I nye land. I tropene, høyt til fjells eller langt inne i landet. Landbaserte matfiskanlegg for laks er i skuddet.
Laksen er ikke avhengig av saltvann – den kan oppdrettes i ferskvann. Temperaturen er heller ikke noe problem innendørs.
Konkurranse
I Polen slakter de nå fisk fra to anlegg. Det samme gjør en i Danmark og Kina. I både USA, Storbritannia, Sveits og Canada er det anlegg i drift, og flere er under oppføring. Også russiske selskaper ser på mulighetene i sitt langstrakte hjemland.
Aslak BergeI Norge er det også langt fremskredne planer. Fredrikstad Seafoods vil åpne dørene før årets utgang. Men det fremstår som stadig klarere at norsk jord ikke vil være et viktig konkurransefortrinn her.
Laksen vil primært bli produsert ute i markedet. Der hvor den konsumeres. Helst i oversjøiske markeder, og gjerne bak tollmurer, hvor salgsprisen er høyest. Det er både rasjonelt og logisk.
iLaks’ søsteravis SalmonBusiness opplever omfattende leserinteresse for nettopp dette temaet. Lesertrafikken er også, relativt sett, større om problemstillingen enn for iLaks’ vedkommende. RAS-teknologi, spektakulære nysatsinger og storinvesteringer tiltrekker seg interessenter fra et utall land. Det engasjerer mange forskjellige lesergrupper.
Det store spørsmålet, som alle venter svar på, er naturligvis: Hva er produksjonskostnadene per kilo?
Samtlige lakseoppdrettere på land har nemlig så langt tapt penger på fisken de har produsert. Til og med selv om de oppnår en prispremie for laksen. Etterspørselen etter laks «Made in Switzerland» er nok større enn tilbudet.
Definerende
Dette er fremfor alt et kost-spill. Produksjonskostnadene er helt definerende for virksomheten.
Salgsprisen for hel sløyd fisk settes i overskuelig fremtid av oppdrett i sjø. Her ligger volumene.
Blir dette en bedriftsøkonomisk bærekraftig forretning eller forblir det et eksperiment? En har lenge visst at det er mulig å produsere laks i jorddammer, kar eller aquarium på land, men kan en gjøre det på kostnadsmessig konkurransedyktig vis?
Uten penger på bunnlinjen blir det ikke mye business. Da må enten kostnadene ned eller prisen opp. Uten profitt vil det visne hen.
Selvkost
Slaget står rundt 60 kroner kiloet.
Det er der lakseprisen til oppdretter har lagt de siste årene. Det er også der kontrakts- og forwardpriser ligger i skrivende stund. Under det nivået selvkost, break-even, må ligge.
Det er det nivået Kuterra, Jurassic Salmon, Langsand Laks, Danish Salmon og de andre ikke har maktet å komme under. De har ikke kommet i posisjon til å tjene penger.
En del av nøkkelen er skala.
Det tar i hvertfall flere av de nye storaktørene sats på. Anleggene i Polen, Canada og Sveits slakter bare noen hundre tonn fisk i året, og får naturligvis få kilo å fordele tomte- og eiendomskostnader, energiutgifter, lønninger, investeringer i kar, rør og pumper, samt sløyemaskiner og røykeri (Swiss Lachs holder seg med eget integrert røykeri – red. anm.).
Funding
Spydspissene er Nordic Aquafarms’ og Atlantic Sapphires gigantanlegg i USA som begge vil produsere flere titalls tusen tonn når de er fullt operative. Her vil skalaargumentet bli satt på spissen.
Og hvis de lykkes, og oppnår tilfredsstillende lønnsomhet, viser all erfaring at penger – finansiering – ikke et uoverkommelig hinder for nye prosjekter.
