Namsinger på denne tiden tenkte jeg, før jeg skjønte sammenhengen. Dette var jo oppdrettslaks. Mellom 2 og 4 kg alle sammen. Så fine og friske ut, men selvfølgelig på feil plass til feil tid.
Prata med en gjeng som virret rundt på jakt etter lunsj. Skikkelige kløner. Tydelig vant til å få maten servert. Nå slet de skikkelig. Og de hadde rømt ja, men insisterte på at de ikke var deres skyld.
Vi ante fred og ingen fare da en diger brønnbåt torpederte merden vi gikk i, kunne de fortelle.
”Vi ble jo nærmest dyttet ut”. Men de innrømmet at det var deilig å kunne røre seg litt ordentlig. ”Inni merden går det rundt og rundt hele tiden. Gjelder å finne sin plass i ringen – ingen rom for sprell.”
Nå diskuterte rømlingene framtidsdrømmer, men jeg la ned lakseveto mot dem som foreslo å dra til Namsen og Årgårdsvassdraget. Der er dere ikke velkomne sa jeg, verken nå eller senere. Så dro jeg videre.
Slitsomt nok det, for her gjaldt det å passe seg for mengder av garn som var satt ut. Det stod oppdrettslaks i mange av dem, men få laks ble tatt i forhold til det antallet som unnslapp. Mye laks også resten av dagen, men i Vikna var de i hvert fall på rett side av notveggene.
Spiste middag i Nærøysundet og har nå tatt kvelden rett sør av Leka. Snakkes i morgen.
