Krister Hoaas: – Det er vanskelig å se sammenheng mellom lusenivåer i anleggene og lusenivåene på utvandrende smolt

Sjømat Norge sin regionsjef synes ikke at bestandsutviklingen hos ville laksefiskbestander reflekterer vurderingene av lakselusindusert dødelighet i trafikklyssystemet.

Havforskningsinstituttet (HI) offentliggjorde i dag sin nyeste årsrapport om dødelighet på laksesmolt. Beregningen av dødelighet, som er gjort etter at antall lus på vill utvandrende laks fra Sognefjorden og Hardangerfjorden, viser over 30 prosent dødelighet på laksesmolt.

– Grovt sett har vi vurdert at det er høy lakselusrelatert dødelighet på sjøørret i alle produksjonsområdene fra Rogaland (PO2) til og med Trøndelag (PO7), uttaler Ørjan Karlsen, som leder HI sin satsning på lakselusforskning, på HI sine nettsider.

Noen av funnene ble presentert av Karlsens kollega, Sussie Dalvin, på et villaksseminar i Sogn nylig. En av dem som engasjerte seg i diskusjonene var Sjømat Norges regionsjef Krister Hoaas.

– Når vi vet at det aldri har vært målt mindre lus i anleggene fjorden, i tillegg til at store deler av fjorden hadde vært brakklagt, ville man forvente mindre påslag på villaksen. Men det ser man ikke, ifølge de tallene som ble referert til her, kommenterte han.

Les også: – Regjeringen har en kjempe-enkel og lett anledning til å gi incentiv for å teste ut lavutslippsteknologi

Koordinerte tiltak burde gitt effekt
Krister Hoaas poengterer at de viktigste premissene fra Stortinget, da de vedtok innføringen av trafikklyssystemet, var at oppdretterne skulle få et forutsigbart system. Systemet skulle bidra til at oppdretterne kunne se sammenhengen mellom egne tiltak og fargeleggingen i trafikklyssystemet.

– Det innebærer at omfattende, koordinerte tiltak i næringen som har redusert lusenivå i anleggene, burde vise seg i endret miljøstatus. Dette skulle innebære at endringer i produksjonskapasitet/biomasse i sjøen medfører endringer i miljøpåvirkningen i et område, både ved økninger og reduksjoner i produksjonskapasiteten, sier Hoaas, og føyer til:

– Det ble også slått fast at det er godt samsvar mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen, nivå av lakselus på oppdrettsfisken, og hvor stor påvirkning lakselus har på ville laksebestander.

Brakklegging og mindre biomasse
Regionsjefen tror at det kan være hensiktsmessig å lese HI-rapporten med noen tilleggsmomenter i bakhodet. Et av dem er at oppdretterne hadde gjennomført en omfattende brakklegging av Sognefjorden.

– Vi vet at det var vesentlig færre fisk, vesentlig lavere biomasse, omfattende brakklegging i PO4 i utvandringstiden for villakssmolten i 2023. Det var også meget lave lusenivåer i de anleggene som hadde fisk i Sognefjorden i utvandringstiden, forklarer han til iLaks.

Hoaas påpeker at det også var mindre biomasse i fjordene i år, enn før innføringen av trafikklysene.

– Det var også færre fisk og lavere biomasse enn før innføringen av trafikklyssystemet i PO3 i utvandringstiden i 2023. Både i PO3 og PO4 er antallet lus i anleggene – ikke i bare i snitt, men rent nominelt – redusert betraktelig. Ifølge Manolin Aquas beregninger er reduksjonen i utvandringsmånedene 34,4 prosent og 41,9 prosent i henholdsvis PO3 og PO4 i perioden 2017 – 2023, sier han.

Har ikke fått forutsigbarhet
Sjømat Norges sjef på Vestlandet synes derfor at det er vanskelig å se sammenheng mellom lusenivåer i anleggene og lusenivåene på utvandrende smolt. Han mener at prisen er høy for oppdretterne.

– Hvor lusen eventuelt kommer fra, kan ikke jeg svare på, men det står fast at havbruksselskapene i både PO3 og PO4 har gjort en formidabel jobb med å få ned antallet lus og lusespredning fra anleggene. En jobb som kommer til en høy pris, fordi vi vet at behandling mot lus er den fremste driveren for dødelighet. Og da må vi kunne slå fast at oppdretterne i PO3 og PO4 ikke har fått den forutsigbarheten som ble lovet av Stortinget, fastslår han.

Hoaas etterlyser også vurderinger i forhold til hvordan lakselusen bidrar til dødelighet i trafikklyssystemet.

– Bestandsutviklingen hos ville laksefiskbestander synes heller ikke å reflektere vurderingene av lakselusindusert dødelighet i trafikklyssystemet, at hvis de fikk ned lusetallet betraktelig, ville det også gi utslag. Det var også et kriterium da systemet var innført, påpeker han.

– Tilliten til trafikklyssystemet, slik det fungerer i dag, vil svekkes om det skulle komme nye nedtrekk for selskap som har gjort så mye for å redusere lusespredningen, mener Krister Hoaas.