Siden slutten av mars har Cermaqs børsverdi est ut med vel 35 prosent. Selskapets egenkapital er nå like mye verdt som den var da Marine Harvest la inn sitt første oppkjøpsbud 1. mai i fjor – og det selv uten det 6,5 milliarder kroners datterselskapet EWOS.
Markedsverdien for egenkapitalen til det nå rendyrkede oppdrettselskapet er romslige 7,7 milliarder kroner.
Spørsmålet blir om den friske kursoppgangen kan skremme bort potensielle budgivere. Aktører som Lerøy Seafood Group/Austevoll Seafoodog SalMar, ja, til og med Bakkafrost, er nevnt. Men med et prisforlangende som stiger nærmest daglig, vil nok disse snart innse sine finansielle begrensninger.
Da står en igjen med Marine Harvest, foruten private equity og andre internasjonale fond.
Marine Harvest har også sett sine børsverdier svulme opp den siste tiden. Med en market cap på 34,1 milliarder vil en enkelt ti prosents emisjon kunne trykke 3,4 milliarder i ny og frisk egenkapital. Det er nok til å dekke 44 prosent av prisen (gitt dagens børskurs). Banken tar seg av resten.
Men en ting er at en har pengene, en annen ting er om det er regningssvarende og bedriftsøkonomisk klokt. Med en P/E på 8,3 på årets ekstraordinært gode inntjening (kilde: Nordea), er ikke Cermaq-aksjen direkte svinbillig.
Fjorårets kamp om indrefileten i Cermaq, fôrselskapet EWOS, viste at private equity-selskaper bruker en annen tilnærming og regnemetode enn industrielle storaktører (les: Marine Harvest) i prisingen av sine oppkjøpsmål. Til tross for manglende indsutrielle synergier, utmanøvrerte parhestene Altor og Bain Marine Harvest og tok over fiskefôrkjempen. Altor og Bain var heller ikke de eneste finansielle internasjonale aktørene som var med i kampen om EWOS. Med det bakteppet er disse grupperingene trolig de største favorittene til å ta over den norske stats 59 prosents eierpost i Cermaq – når den tid kommer.
