Han utviklet både verdens første lakkeringsrobot og verdens første sentralfôringsanlegg for oppdrettsfisk. Nå roper Ole Molaug (85), som fremdeles er en lidenskapelig konstruktør av ny teknolog, et lite varsko om både den jærske gründermentaliteten og om automatisering.
Ole Molaug omtaler seg selv som konstruktør, og han er ikke den første i sin familie. På hjemmegården på Molaug i Frafjord foregikk det i tillegg til vanlig gårdsdrift produksjon av møbler av høy kvalitet. Oles far Knut og onkel Asbjørn etablerte også eget elektrisitetsanlegg med vannturbin så tidlig som i 1911, satte opp en taubane for enklere transport, og bygget egen radio allerede i 1923.
– Skapergleden ligger definitivt i genene. Hjemme var det slik at om man trengte noe, måtte man bygge det selv. Jeg lekte meg derfor tidlig på verkstedet. Læreren min sa at jeg var der så mye at jeg hadde sagspon på hjernen. Jeg er uansett ikke i tvil om at det var en viktig faktor i å etablere min lidenskap for å finne løsninger og bygge nyskapninger, sier 85-åringen som hele sitt liv har hatt «Finn minst ti mulige løsninger på enhver utfordring» som motto, og fortsetter:
– Jæren, enten man tenker på landbruk, mekanisk industri eller oppdrettsnæringen, er tuftet på å finne kreative løsninger på utfordringer, koblet med hardt arbeid og mye innsats. Det finnes ennå flust av kapable folk med gode ideer og bra arbeidsmoral her, men i et samfunn hvor normalen er å kjøpe alt nytt i stedet for å være en problemløser og utvikle noe selv, vil naturligvis kreativiteten svekkes. Jeg håper bare at det fremdeles finnes de som klarer å tenke ut det som kan skape det neste store industrieventyret på Jæren, mener Molaug, som påpeker at det er én ting å utvikle gode tekniske løsninger, men noe helt annet å skape arbeidsplasser for mange mennesker.
Tidlig automatisering
Mange tenker på automatisering og robotisering som nymotens fenomen og moderne teknologi, men allerede tidlig på 60-tallet fikk Molaug arbeidsstipend av Norges naturvitenskaplige forskningsråd for å studere automatisering hos BIAS Bergen, og da han etter endt studie flyttet hjem til Bryne i 1962, var det Jæren Automasjonsselskap som var hans nye arbeidsgiver.
– Dette var et samarbeidstiltak for jærindustrien, der vi jobbet for ti ulike bedrifter med mekanisering og automatisering. Vi kom frem til mange spennende løsninger, selv om det ikke er i nærheten av det vi ser i dag. Men så var det tross alt over 50 år siden! Hvis man tar en tur til patentkontoret vil man finne mange interessante ideer fra denne perioden som først i nyere tid har blitt realisert fordi de var forut for sin tid. 
Muligheter for gode gründere
Både lakkeringsroboten, kalt «Ole» etter konstruktøren, Molaug utviklet for Trallfa og fôringsanlegget Aquamarina, som var utgangspunktet for det som i dag er AKVA group, automatiserte prosesser som tidligere var vanskelige og krevde mye innsats.
– Vi løste utfordringer som de respektive næringene hadde. Lakkering var en ufyselig og farlig jobb, og vårt mål var å gjøre arbeidshverdagen bedre for de ansatte. Det er en farlig vei å bevege seg inn på å automatisere jobber kun for å spare penger. Samtidig kreves det da økt gründerånd for å finne nye arbeidsplasser i nye industrier, og det er spennende. Det er både ulemper og fordeler med det meste av utvikling. Gode gründere vil i hvert fall ha mange muligheter fremover, de må bare finne et område hvor det er mulighet og behov for nyskaping, fastslår Molaug.
Nå handler automatisering mest om effektivisering, og selv om automatisering i noen tilfeller fjerner arbeidsoppgaver tilrettelegger det også for vekst. Se bare på oppdrettsnæringen, uten industrialisering, sentralfôring og andre teknologiske nyvinninger så ville nok ikke oppdrett ha blitt en så stor næring som den er i dag. I en ny artikkel fra Norsk Sjømatråd fortelles det at sysselsettingen innenfor oppdrett har gått opp med hele 74 prosent fra 2000 til 2016!
Akva fra idé til global aktør
Fôringssystemet hans har i hvert fall vist seg å være en gedigen, arbeidsskapende suksess. Siden Molaug fant opp det første sentralfôringsanlegget for oppdrett og startet et teknologisk eventyr for oppdrettsnæringen, har AKVA group har vokst seg til et stort og robust selskap med en imponerende produktportefølje som spenner fra enkeltkomponenter som kamera og sensorer til omfattende totalleveranser av komplekse oppdrettssystemer.
– Det er klart det er gøy å se at det jeg startet sammen med Gunnar Kluge, Sveinung Havrevold og Odd Skjæveland i 1979 har vokst til å bli en global aktør som har skapt titusener av arbeidsplasser. Jeg skal definitivt ikke ta all æren for det – her er det veldig mange som har spilt på lag sammen og jobbet hardt for å skape en suksessbedrift. Da vi leverte det første sentralforingsanlegget hadde jeg ærlig talt ikke sett for meg at det skulle bli så stort, sier Ole Molaug og smiler.
– Da vi skulle levere det første sentralforingsanlegget til en kunde på Bergsagel var det konfirmanthelg. To fra kunden kom ned i finstasen for å være med på oppstarten, for dette var jo en stor begivenhet! For oss var det første gang vi satte systemet i drift på et anlegg og vi var jo slettes ikke helt sikre på hvordan dette skulle gå. Det gjorde det ikke bedre at Skretting hadde en konferanse denne helgen og vi i overmot hadde sagt ja til at oppstarten av anlegget kunne være en del av agendaen under konferansen. Vi angret fort på det da det kom to busslass med konferansegjester og skulle overvære begivenheten mens vi sto der og ikke fikk anlegget til å svive. Etter litt om og men fikk vi imidlertid simulert en start på anlegget og både kunden og konferansegjestene så ut til å være fornøyde med det. Mens vi står der får vi øye på en skikkelse som styrer på ute ved den ene merden. Det var 12 merder på den tiden, og på en av de ytterste stod det en mann og halte og slet i noten. De to dresskledde mennene hoppet opp i arbeidsbåten og kjørte ut til merden i full fart for å hamle opp med det som skulle vise seg å være en fisketyv. Det endte med håndgemeng og den ene dresskledde falt i merden. Den den andre fikk på ett vis has på kjeltringen, og etter noen basketak kunne de ta ham med inn til land og varsle politiet. De visste ikke helt hva de skulle gjør med han frem til politiet kom, så enden på visa ble at de sperret ham inne på kjøla, forteller Ole og humrer.
– Ja, det var en begivenhetsrik tid, mimrer Molaug før han konkluderer.
Det er ennå utfordringer i oppdrettsbransjen, og jeg er trygg på at AKVA group vil fortsette å være en fremtidsrettet problemløser som fortsetter å skape nye systemer og løsninger som tar næringen videre. Ole Molaug har akkurat flyttet kontor, men har inntil nylig holdt koken på sitt gamle kontor i AKVA groups lokaler på Vardheia. Nå skal han bytte kontor, men en lidenskapelig konstruktør, det er han fortsatt.
