Utsetter saken til 27. mars.
Det var i november at MDG, Rødt, SV og Ap vedtok i kommunestyret i Tromsø at kommunen ikke skal tillate flere oppdrettskonsesjoner, og at eksisterende konsesjoner ikke skal forlenges uten at de drives i lukkede anlegg.
Oppdrettsvedtaket skapte reaksjoner. Fylkesråd Sigrid Ina Simonsen (Ap) kalte det for uklokt. Fiskeriminister Harald Tom Nesvik mente at noen forsøkte å dra næringen ned med vedtaket, og næringen selv er var provosert. Aps gruppeleder i Tromsø, Jarle Heitmann, mente at det var overraskende mange svake analyser som kom fram i etterkant av vedtaket.
Onsdag skulle egentlig politikerne Tromsø ha behandlet saken «Arbeid med bærekraftig utvikling av havbruksnæringen». Her skulle de diskutere og vedta en utfylling av oppdrettsvedtaket fra november. Før møtet hadde administrasjonssjefen lagt fram et forslag om hvordan Tromsø kommune skal nå målet om at vekst i oppdrettsnæringen skal skje i lukkede anlegg. Forslaget inneholdt tolv spesifikke punkter (se nederst i saken).
Men da Tromsøs varaordfører Jarle Aarbakke inntok talerstolen i kommunestyret i forbindelse med saken, ble han avbrutt av gruppeleder for MDG i Tromsø, Barbara Vögele, som viste t-tegnet for time-out og ba om å få en kommentar til dagsorden.
– Denne saken er ganske betent. Vi har 15 minutter igjen, og jeg foreslår at den flyttes lengre ned på sakslisten og behandles på neste kommunestyremøte. Vi har ikke tid nok til å behandle den, sa Vögele fra talerstolen.
Ordfører Kristin Røymo registrerte anerkjennende nikk fra salen, og bekreftet at behandlingen av saken blir utsatt til 27.mars.
Dette er administrasjonssjefens forslag til vedtak som ble lagt fram i forkant av kommunestyremøtet.
Tromsø kommune:
- Ønsker en vekst i havbruksnæringen og forutsetter at den skal skje på en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig måte, med særlig fokus på næringens klima- og miljøavtrykk.
- Presiserer at Klima, miljø- og energiplanens vedtak om lukkede anlegg er et mål om havbruksanlegg uten rømming eller negativ lusepåvirkning på omgivelsene, som ikke slipper ut forurensende stoffer og som bidrar til ressursgjenvinning, uavhengig av valg av teknisk løsning.
- Forventer at det i produksjonen skal benyttes den til enhver tid beste miljømessige og tilgjengelige løsning for å hindre utslipp, lus og rømming.
- Fremholder behovet for en kunnskap- og dialog basert tilnærming for en fortsatt bærekraftig vekst i havbruksnæringen i sambruk med fiskere og andre aktører.
- Etterlyser mer forskning på havbruksnæringens påvirkning på omgivelsene. Eksempelvis: a. Påvirkning på villfiskbestanden, b. Effekten av medikamentell lusebehandling og andre avlusningsmetoder, c. Tiltak for reduksjon av kobber, mikro- og nanoplast i drift.
- Imøteser rapport som skal gi mer kunnskap om oppdrett av nye arter i september 2019.
- Mener trafikklysordningen for produksjonsområdene må utvides med flere miljøindikatorer enn lus. Rømming og forurensning må inkluderes som miljøindikatorer.
- Anmoder om en prøveordning hvor vann brukt til lusebehandling fraktes til land for videre bearbeiding og rensing.
- Fremholder viktigheten av trendovervåkning av miljøtilstanden på lokalitetene, og oppfordrer til økt bruk av MOM-C-undersøkelser for bedre overvåkning av miljøtilstanden i overgangssonen mellom anleggssonen og øvrige sjøområder.
- Skal rullere kystsoneplanen med sterkt fokus på dialog med alle relevante aktører, for å skre at avsette arealer bidrar til mer bærekraftige produksjonsmåter og produksjonsmønster i havbruksnæringen. Herunder incentiver for videre teknologisk utvikling og oppdrett av andre arter.
- Utreder muligheten for aktiv bruk av retningslinjer i forbindelse med avsetting av nye arealer til havbruk.
- Etablerer forsterkede rutiner for oppfølging av høringssaker knyttet til etablering av nye lokaliteter, endring i eksisterende og utvidelse av nye lokaliteter, for å sikre at vi ivaretar rollen som høringspart på en aktiv måte.
