Sunnmøre tingrett mener Arthur Lyngøy skal stå som eneste oppfinner av fiskefôret «SuperSmolt Feed Only», som ble utviklet mens han var ansatt i STIM-eide ACD Pharmaceuticals.
I mars skrev iLaks at Arthur Lyngøy hadde saksøkt STIM og ACD Pharmaceuticals fordi han mente han hadde krav på tre prosent årlig royalty for netto omsetning av fiskefôret «SuperSmolt Feed Only». Dette med bakgrunn i at Lyngøy, som var ansatt i ACD fra 2004 til 2015, hevdet at han utviklet ideen til «SuperSmolt Feed Only», og derfor skulle stå som eneste oppfinner av patentet.
STIM og ACD (100 prosent eid av STIM) var uenig i dette, og mente metoden med å tilsette salter og aminosyrer til fiskefôret ble utviklet etter en idé fra STIM, der det deltok mange personer i prosjektet.
Hovedforhandling ble holdt fra 9. til 11. mars, og nå er dommen fra Sunnmøre tingrett klar.
«Lyngøy sitt prosjekt»
I dommen står det at Lyngøy var i dialog med ACD både da han var ansatt og etter avsluttet arbeidsforhold, der han krevde vederlag for utvikling av «SuperSmolt Feed Only». Partene ble derimot ikke enige, og Lyngøy tok ut stevning ved Sunnmøre tingrett 1. november i fjor. Rettsmekling ble gjennomført, uten at det førte til en løsning. Dermed havnet saken i Sunnmøre tingrett.
Ifølge dommen har arbeidet med fiskefôret ført til at STIM har inngitt tre patentsøknader, der STIM-sjef Jim-Roger Nordly og Claudio Mansille Retamal (involvert i utprøvingen av «SuperSmolt Feed Only») står oppført som oppfinnere sammen med Lyngøy.
STIM pålegges av retten til å korrigere patentopplysninger, slik at Arthur Lyngøy fremstår som eneste oppfinner. I dommen står det at utviklingsprosessen bak «SuperSmolt Feed Only» var langvarig, komplisert og kostbar, med forsøk i Norge, USA, Skottland, og etter hvert Chile i samarbeid ved eksterne veterinærer.
«Mange personer var involvert. Retten mener likevel at utviklingen av dette produktet, ut fra et faglig perspektiv, gjerne kan karakteriseres som Lyngøy sitt prosjekt. Dette selv om han selvsagt hadde et apparat rundt seg som kunne gi faglige råd, bistå under ulike faser av oppfinnerprosessen, og ikke minst kunne stå for organisering og finansiering. Det er som nevnt sannsynliggjort at det analytiske arbeidet, med testing, beskrivelser, avveininger og endringer, ble foretatt av Lyngøy», heter det i dommen.
Retten har i bevisvurderingen lagt stor vekt på Lyngøy sin gjennomgang av produktutviklingen, og de mener det ikke er påvist uriktigheter i gjennomgangen.
«De saksøkte (STIM og ACD) har ikke har kunnet gi en tilnærmet like grundig prosjektgjennomgang, med beskrivelse av involverte og deres bidrag til oppfinnerprosessen», legger retten til.
Eneoppfinner
Det trekkes imidlertid fram at Jim Roger Nordly hadde «en sentral og avgjørende rolle» for å gjøre «SuperSmolt Feed Only» til et vellykket produkt gjennom kjennskap til fiskeoppdrett, og eier av STIM og ACD samt andre selskaper organisert som konsern. Retten mener imidlertid at det ikke er sannsynlig Nordly har ytt noe selvstendig og intellektuelt bidrag til oppfinnelsen av betydning, da særlig målt opp mot patentbeskrivelsene.
«Han kan derfor ikke regnes som en medoppfinner. At han har kommet med idéen, vært pådriver for gjennomføring av prosjektet, og stått for både finansiering og organisering, er ut fra de siterte oppfinnerkriteriene av liten interesse i denne sammenhengen», skriver retten.
Videre mener retten at det ikke er påvist at Claudio Mansille Retamas innsats har strukket seg ut over det ubetydelige, da målt opp mot hele denne langvarige og omfattende prosessen.
«Konklusjonen blir da at Lyngøy når frem med sin påstand om at STIM skal sørge for at han fremstår som eneoppfinner i patentsøknadene», skriver retten.
Retten understreker imidlertid at selv om Lyngøy sitt krav førte fram, er det ikke gitt at EPO (European Patent Register) og andre patentmyndigheter vil ta dette til følge.
Anker
Når det gjelder hovedspørsmålet i saken om Lyngøy har krav på vederlag utover lønnsutbetalinger for å ha utviklet en oppfinnelse, konkluderer retten med at Lyngøy sitt arbeid oppfyller vilkårene om avtalt royalty.
«Det vises til gjennomgangen ovenfor som konkluderer med at Lyngøy må regnes som eneoppfinner til det kommersialiserte produktet «SuperSmolt Feed Only». Riktignok forelå det ingen aksept fra styret slik royaltybestemmelsen forutsetter, men her må det være tilstrekkelig at arbeidstaker har gjort sitt for å få denne bekreftelsen, slik tilfellet er for Lyngøy. En motsatt forståelse, der styret står helt fritt til å nekte utbetaling av avtalt royalty, ville gjort arbeidstakers rett illusorisk», skriver retten og fortsetter:
«Ut fra en totalvurdering fastsettes forfalt royalty til Lyngøy med til sammen kr. 7 000 000, for perioden 1. april 2015 til og med regnskapsåret 2019.»
Ifølge retten krevde egentlig Lyngøy 9.947.000 kroner under hovedforhandlingen for royalty i perioden, men skriver samtidig:
«Selv om royalty er tilkjent med et lavere beløp enn hva han har bedt om har han likevel vunnet saken.»
ACD og STIM dømmes også til å løpende betale royalty til Lyngøy for produktet og rettigheter fra og med regnskapsåret 2020 og frem til 1. april 2025.
ACD og STIM er avslutningsvis dømt til å betale sakskostnader på 1.051.483 kroner til Lyngøy.
– STIM er sterkt uenig i dommen, og den vil bli anket i sin helhet, skriver Ida Espolin Johnson i advokatfirmaet Haavind, som representerer Jim Roger Nordly & co, i en kort e-post til iLaks.
Lyngøys prosessfullmektig Fredny Bade i LIGL Advokater skriver til iLaks at hun har snakket med Lyngøy, og kan bekrefte at begge er fornøyd med utfallet av dommen.
– Etter vår vurdering er dommen riktig. Ut over dette ønsker ikke Lyngøy å kommentere dommen før den er rettskraftig. Vi håper på forståelse for dette, skriver Bade.
