– Dette var jo en kamp for å bli ferdig

Nyheter
0

Bue Salmon har skyndet seg langsomt. Nå er tempoet skrudd opp.

Bulandet Miljøfisk ble etablert i 2015. Etter en rolig start har selskapet fått opp farten. I vår skiftet de ut vannrenseanlegget sitt, og nylig gikk tredje utsett i karene. Den 14. juni i år skiftet selskapet navn til Bue Salmon.

– Navneendringen har vi jobbet med en stund, sier daglig leder Knut Eikeland.

Les også: – Det er så kjekt at lokalbefolkningen har vært så positiv til dette

Langt «vorspiel»
Bue Salmon gjennomførte sitt første fiskeutsett i mai i fjor.

– Det har vært et ganske langt «vorspiel» før en fikk fisk i anlegget, sier Eikeland.

En viktig forklaring på at det har tatt så lang tid har med både med lønnsomhet og finanisiering å gjøre:

– Å «lykkes» betyr at laks produsert på land også har en produksjonskost som over tid gir lønnsomhet, selv uten svært høye laksepriser, resonnerer han.

Nå har selskapet bygget en pilot på Bulandet. Den har kostet over 250 millioner kroner.

– Det er jo selvsagt slik at et landbasert anlegg er jo ganske kapitalkrevende, så det er nok en grunn til at det tok så lang tid fra 2015 til 2022 til å få fisk i anlegget.

Daglig leder Knut Eikeland innrømmer at det har tatt lang tid å komme i produksjonsfase. Foto: Kjartan Aa Berge

Stenging inne og ute
Prosessen frem mot realiseringen av det landbaserte anlegget har dreid seg om å få grep om flere faktorer:

– Det handler om er i alle fall tre eller fire ting, innleder Eikeland.

– Det er å stenge ting ute. Når du bygger på land er du nødt til å stenge ute lus og stenge ute mikromekanismer og bakterier som kan skape problemer i produksjonen, fortsetter han.

– Og så er det nødt å stenge ting inne, det gjelder i første omgang rømming, legger han til.

Den siste komponenteten har med å ha kontroll på etterlatenskapene:

– Du må også benytte muligheten, når du er på land, med å samle opp det som ikke bør gå tilbake til naturen. Altså utslepp, fôrrester og skitt fra fisken.

Fisk og folk
Nå har Bue Salmon et pilotanlegg med fire åpne kar i full drift. Karene har en kapasitet på omlag 1.400 tonn i produksjonsvolum per år.

Produksjonsleder Steinar Haveland Midtbø fremhever viktigheten av å legge til rette for god fiskevelferd når fisken er i karene.

– At du klarer å skape et godt karmiljø for fisken. Sånn at du har stabile nivåer på oksygen og CO2, slik at fisken har et optimalt karmiljø med god gjennomstrømning og god utskiftning. Ja, i det hele tatt at det er et rent og godt miljø for fisken, fastslår han til iLaks.

Produksjonsleder Steinar Haveland Midtbø er opptatt av fiskevelferd og flinke folk. Foto: Kjartan Aa Berge

Til sist dreier det seg om kompetente mennesker.

– Det er selvsagt helt avgjørende at du har de rette folkene som skal røkte og fôre, ikke minst for å ta ut potensialet i fisken. For hvis du klarer å kombinere disse tingene der har du god sjans til å lykkes, mener Midtbø.

Kote minus fem
Selv om lokaliteten til Bue Salmon er skjermet for det verste været, ligger den utsatt til, sier Knut Eikeland:

– Vi ligger så langt ute i havet og er utsatt til for vær og vind, og vi har fått merke naturkreftene. Dersom vi hadde satt karene på kote fire, som er normal byggehøyde, måtte vi ha løftet vannet vesentlig høyere.

Eikeland forteller at det har vært en avveining, det med hvor høyt anlegget skal ligge.

– Det er jo den energien som er på å løfte vannet som er energiforbruket, forklarer han.

De fire karene er hver på 3.500 kubikk, 24 meter i diameter og er ni meter dype.

– Vi har jo en løftehøyde som selvsagt er veldig lav i forhold til det at vi har fått lagt karene ned i grunnen. Så karbunnen ligger på minus fem, sier Eikeland.

Ni meter opp til inngangen. Fra v.: Steinar Haveland Midtbø, Knut Eikeland og Hilde Vårdal. Foto: Kjartan Aa Berge

Patentsøknader
Anlegget på Bulandet har full sjøgjennomstrømming.

– Det er et konsept her som er utviklet. Det er egentlig to delstrømmer som er i hvert kar. Den ene er en delstrøm som er det skitneste vannet, som da blir fanget i senteret og i den nederste delen av senteravløpet, forklarer Bue Salmon-sjefen.

– Så klarer vi å samle det som er av skitt og fôrrester. Det går i en egen strøm ut av karet. Men så har vi muligheten til å bruke igjen den reneste delen av vannet, supplerer han.

– Er det et eget patent her?

– Ja, det er faktisk patentsøkt den delen av senteravløpet som akkurat separerer det rene og det skitne vannet. Så vi har to prosesser på IPR knyttet akkurat til det, svarer Eikeland.

Nytt vannrenseanlegg på plass på Bulandet. Foto: Kjartan Aa Berge

Uforutsette hendelser
Med et pilotanlegg må man være forberedt på uforutsette hendelser. Det fikk Bue Salmon erfare i forbindelse med det første fiskeutsettet i fjor.

– 19. mai kom den første fisken inn til Bulandet. Og den skulle vi produsere til postsmolt frem mot september, forteller Eikeland.

Etter to måneder fikk de utfordringer med vanninntaket.

– Midt i juli fikk vi problemer med inntakssystemet vårt. Og de var av en slik karakter at vi valgte å avbryte batchen og levere fisken tre måneder tidligere enn det vi hadde planlagt, sier han.

I inntakskummen, der vannet kommer inn fra havet, er det en ren sone og en skitten sone. I skillet mellom sonene står det en rist som skal stoppe tang, tare og annet skitt fra å flyte inn.

– Den risten tålte ikke presset og begynte å gi etter, og slapp da tang og tare videre oppover i systemet, som gjorde at vi så at vi kunne få utfordringer med en stabil og god vanntilførsel til fisken. Da valgte vi å tømme anlegget for fisk og reparere den risten, sier han.

Ved sjøinntaket til Bue Salmon. Foto: Kjartan Aa Berge

Ombygging av vannfilter
Dette førte til at de mistet en batch, og kom ikke i gang igjen før i slutten av oktober. Det gav en betydelig negativ resultateffekt på fjorårsregnskapet.

–  Vi gikk dermed på en smell i som følge av det uhellet vi hadde i juli ifjor, sier Eikeland.

Bue Salmon valgte å skifte ut mesteparten av vannbehandlingssystemet sitt. Arbeidet startet like etter påske, etter at 540 tonn postsmolt ble levert til Mowi.

– Vi tok en reinvestering av vannbehandlingssystemet, slik at vi da fikk en bedre filtrering. Vi gikk fra 150 my til 30 my. Og vi satte inn to nye UV-linjer, slik at vi når har seks UV-linjer, forklarer Eikeland.

De satte dermed inn en helt ny filtreringsteknologi.

– Vi gikk fra en type teknologi til en annen som var mye mer robust, som filtrerer vannet på en bedre måte. Men det kostet. Vi måtte bruke et par og tredve millioner på den operasjonen der, innrømmer han.

Knut Eikeland peker i retning av sjøvanninntaket. Foto: Kjartan Aa Berge

Kamp mot klokken
Denne ombyggingen besluttet de å gjennomføre etter at andre batch var sendt til kunde.

– Det som skjedde samme dag som vi hadde levert fisken var at vi kjørte på å skifte ut mesteparten av vannbehandlingssystemet vårt. Så fra en dag var vi i produksjon, var vi neste dag var vi i prosjekt, forteller den daglige lederen.

Parallelt med at man vasket ned og desinfiserte anlegget, bygget de om vannbehandlingssystemet.

Det lyktes dem å gjennomføre den kompliserte operasjonen, og de tok i mot inn 550.000 fisk i fra Alsaker på avtalt leveringsdato.

– Dette var jo en kamp for å bli ferdig, egentlig. For hadde jo allerede bestilt smolt, og ønsket å komme i gang igjen. Vi ønsket ikke å kansellere den, men ville komme i sving igjen, sier Eikeland fornøyd.

«On time»: Her ankom fisken fra Alsaker. Foto: Kjartan Aa Berge