Kartlegger lakseoppdrett i nye farvann

Nyheter
583

– Vi kan simulere drift av anlegg i 30 år fremover, måned for måned, dag for dag. Vi har lange og gode tidsserier for bølger på havet.

– Med en nedskalert mer detaljert modell, beregner vi oss innover til egnede steder for anlegg i den ytre kystsonen. Slike steder er det mange av langs kysten på Vestlandet, sier Lothe.

Han er oseanograf i Uni Research Polytec med bølger og varslingssystemer blant sine spesialfelt.

Sammen med kolleger og samarbeidspartnere står Uni Research Polytec nå bak den første kartleggingen av mulige lokaliteter for fiskeoppdrett i de ytre kystsonene.

Kartleggingen er en viktig del av arbeidet i et nytt forskningsprosjekt som undersøker oppdrett utenfor de vanlige  «indre» områdene i fjordsystemene.

Mørenot Aquaculture eier prosjektet, som skal gjennomføres sammen med Uni Research Polytec og oppdrettsselskapet Bremnes Seashore.

I tillegg er Aqua Knowledge sentrale i designet av et forsøksanlegg i anlegg prosjektet, mens kartleggingen er utført på oppdrag for Blue Planet i Stavanger.

– En naturlig utvikling

– Vi har stor tro på at lakseoppdrett i ytre kystsoner vil løse flere av oppdrettsnæringens utfordringer, sier Lothe.

– Dette vil ikke erstatte konvensjonelle anlegg fullstendig, men vil være en naturlig utvikling for oppdrettsnæringen å flytte seg mot den ytre kystsonen. Ved å flytte flere oppdrettsanlegg lenger ut, unngås overbelastning av fjordarmer, og avstanden mellom anleggene øker. Det vil være mer rasjonelt logistikkmessig, og dessuten redusere potensielle miljøkonflikter, sier Lothe.

Den ytre kystsonen definerer Lothe og kolleger som områdene der det er sannsynlig med bølgehøyder på 4-8 meter.

I dag driver majoriteten av oppdrettsnæringen i indre kystsone, inne i fjordsystemene.

– Ved å ta i bruk mer av den «ytre kystsone» vil en del av dagens produksjon kunne flyttes til områder som er mindre konfliktskapende og som har mindre risiko for spredning av sykdommer, heter det i prosjektbeskrivelsen fra Mørenot Aquaculture.

Forsøksanlegg ved Brennevinsgrunnen

Strømforholdene er ofte bedre og mer stabile, hvilket gir mindre miljøbelastning på anlegg og området rundt

– Også i ytre kystsone kan man basere seg på drift som ligner mye på dagens, ved å planlegge bedre og foreta tekniske tilpasninger. Lavkostanlegg kan helt klart være en løsning, sier Torleif Lothe.

Et neste steg i prosjektet er bygging av et forsøksanlegg ved Brennevinsgrunnen like nord for Rennesøy i Boknafjorden.

Dett er et eksempel på en lokalitet som store deler av året er ganske godt skjermet, selv om det befinner seg i ytre kystsone, med bølgehøyde på 4-8 meter på det høyeste.

– Pålagt brakklegging av anlegg kan tilpasses slik at dette gjøres i de mest værharde månedene av året, sier Lothe.