Det putrer i beholdere, flasker og rør. Irrgrønne alger skylles gjennom rørene samtidig som de eksponeres for klart lys. På Marineholmen holder Universitetet i Bergens institutt for biologi til. I kjelleren her utvikles småskalaproduksjon av alger proppet med sunne omega 3-fettsyrer.
Hans Kleivdal ved Uni Research og Universitetet i Bergen er prosjektleder for satsingen som skal utforske mulighetene for å danne en ny kilde til fôrråstoff til oppdrettsfisk.
Det grønne skiftet
– Vi må se på det store bildet, sier Kleivdal, og viser til miljø, klima, mat og energi. Den grønne omstillingen.
– Vi må bruke ressursene på en annen måte, sier han.
Det er som et ekko fra Frederic Hauge: – Forurensning er veldig ofte ressurser på feil plass. Her er det fryktelig mye ressurser som vi skulle brukt andre steder, uttalte miljøvernkjendisen nylig om Lerøy og Bellonas algesatsing Ocean Forest.
Dette er moderne bioøkonomi. Fiskeoppdrett er en vekstnæring globalt. Men fôrressurser og fiskeolje er en begrensning. Tilbudet er konstant på omlag en million tonn. Her ligger de sunne omega 3 fettsyrene.
– Mikroalger vokser i fotosyntesen. Alger er havets gress eller regnskog, viktig for oksygen i havet. Det er disse mikroalgene som produserer all omega 3, og så akkumuleres det oppover i verdikjeden, sier Kleivdal, og fremhever at en kan bruke ressurser som ikke konkurrerer med matvareproduksjon.
Skalere opp
Nå er planen å skalere opp virksomheten, ved å bygge et driftsbygg og et drivhus tilknyttet raffineriet.
– Den største utfordring er volum og kostnad, sier Kleivdal, og legger til at flere segmenter kan være aktuelle, da alger også produserer fargepigmenter, stoff for farmasi og for humant bruk.
Algene trenger lys og riktig temperatur. Produksjonstiden er avhengig av algetyper.
– I dette perspektivet er omega 3-nivå styrende. Andre er lipidnivå (olje), proteinnivå, karbohydratnivå. Der er vi i nær dialog med de fremste ekspertene på fôr, sier Kleivdal.
– Laks har et svært lavt CO2-avtrykk; 0,9 per kilo, sammenlignet med storfe som har 36. Nesten alt fotavtrykket kommer fra fôrproduksjon og fisket av anchovetas i Sør-Amerika, påpeker han.
Direkteproduksjon av alger kan faktisk gi en enda bedre kvalitet på fettsyrene enn om en går via fiskeolje.
– Ekstrahering av fiskeolje fra fisk eksponeres for oksygen og det forringer kvaliteten, påpeker Kleivdal. – Alternativt kan en lage fiskeolje for vegetarianere. Dette er en plante, understreker han.
Karbonfangst
På oljeraffineriet Mongstad i Nordhordland er det veldige arealer ledig. Og rikelig av CO2. Mongstad er Norges største punktutsplipp av CO2. Det var her statsminister Jens Stoltenberg gikk ut og lovet regjeringens ambisiøse «månelanding», karbonfangst. Nå kan fiskefôr bidra til noe av denne karbonfangsten.
CO2 hentes fra verdens største testsenter for CO2-fangst, Teknologisenter Mongstad (TCM).
Mandag stikkes spaden i jorden for det nye pilotanlegget. Etter planen vil det ferdigstilles til høsten.
– Målsetningen er å skaffe et beslutningsgrunnlag for storskalaproduksjon. Rørsystemene er av samme type som på Marineholmen, bare i større målestokk, forklarer Svein Nordvik, daglig leder i selskapet CO2Bio som er ansvarlig for driften.
Bak dette selskapet står Marine Harvest, Lerøy Seafood Group, Grieg Seafood, EWOS, Salmon Group, Uni Research, Bergen Teknologioverføring (eid av Universitetet i Bergen) og Nordhordland Handverk- og industrilag.
Næringsdrevet
– Dette er næringsdrevet. Det er næringen som etterspør produktet fra omega 3-innhold i fisken. En alge produserer fettsyrene DHA og EPA, forsetter Nordvik.
Han håper på å lykkes, men medgir at satsingen innebærer en ikke ubetydelig risiko.
– Storskalaproduksjon kan gi 100.000 tonn fettsyrer per år. Det er vårt industrielle mål. Det vil ta tre til fem år frem i tid for å ta en storskalabeslutning. Det er fortsatt en risikosport – vi vet ikke om vi når målet. Men vi har med oss næringen.
Regnestykket er både spennende og attraktivt.
– 1,8 tonn CO2 gir ett tonn biomasse. Av dette er fettsyrer halvparten, anslår Nordvik.
