Det er lavt skydekke, yr og en sjelden vindstille dag på den stålgrå Hjeltefjorden. Ved plastringene øst for Rong duver «Ringasund», en gammel redningsskøyte fra 60-tallet, ombygget til dykkerskip. Ute i merden putrer en gul miniubåt, en ROV, rundt like under overflaten.
Inne i styrehuset på «Ringasund» sitter Jacob Cromer og Morten Ferstad. De følger nøye med på en videoskjerm som viser en rikholdig biomasse av sukkertare og butare. Cromer har kommet hele veien fra Australia til Øygarden for å jobbe med oppdrett.
– It’s a lady, forklarer han som årsaken til ett år med Lerøy på CV’en. – Jeg trives. ROV-arbeidet her er utfordrende, hvilket er morsomt. Dette er fremtiden, sier han skråsikkert til iLaks.
Aktivitet
Ved oljebasen CCB ved Ågotnes ligger fem oljerigger fortøyd og uvirksomme. Her, en kjapp båttur lenger nord, er det både tare, eller makroalger, rognkjeks og laks i oppdrettsmerdene.
Her er det full aktivitet.
Flere arter på én lokalitet er et nytt satsingsområde for Lerøy Seafood Group. Sammen med Bellona har bergensselskapet etablert Ocean Forest til dette formålet.
Harald Sveier er daglig leder i Ocean Forest. Han peker ut tre fokusområder for satsingen.
– Fange fosfór og nitrogen som vår fisk slipper ut, marine råvarer til fôr og satse på nye arter.
– Hvorfor er det viktig? Fotavtrykk. Vi driver med industri, sier han. – Kan vi gå ett hakk ned i næringskjeden, øker biomassen med ti ganger. Går vi helt ned på alge eller mikronivå, er det uendelig mer å høste på.
Blåskjellmel
Lerøy har allerede høstet 110 tonn blåskjell. Herfra utvinner Lerøys søsterselskap Pelagia, ved Karmsund Fiskemelfabrikk, blåskjellmel.
– Fisken vokser like godt eller bedre på fôr etablert med blåskjellmel, sier Sveier.
– Hvordan fungerer blåskjell som våpen mot lakselus?
– Det finnes en del labforsøk som viser at blåskjell lever av å filtrere krepsdyr og hoppekreps, som lakselus er, og også spiser luselarver. Dette er ett av flere verktøy. Det skal vi teste ut i karforsøk. Men det er et stykke fra kar til merd. Det har vi ikke fått gjort ennå. Dette er ikke hovedvåpenet vårt mot lus, understreker han.
– Rognkjeks spiser også hoppekreps. Det står mye rognkjeks i anlegget her. Lerøy er blitt verdens største produsent av rognkjeks. Vi har in house-kapasitet til seks millioner rognkjeks årlig.
– Er rognkjeks deres hovedvåpen mot lus?
– Ja, svarer han uten å nøle.
Klima
Bellona bygger sin tilnærming til oppdrettsbransjen ut i fra et klimaperspektiv.
– Vi har sett på karbonnegative strategier, å binde karbon i biomasse, annet enn i grantrær. Alger fanget vår interesse, sier Bellona-sjef Frederic Hauge til iLaks.
– Binder en opp CO2 med soya eller raps, vil en ha behov for et område på størrelse med Nord-Europa. Med alger vil vi klare oss med et område som er halvparten av Belgia. Det er vanskelig å være mot matvareproduksjon som er mer klimaeffektiv enn for eksempel kylling, sier sandefjordmannen.
Han er klar på at Ocean Forest er et utviklingsprosjekt.
– Blåskjell er det veldig mange som har tapt penger på i Norge, vi skal ikke gjøre det igjen. Forurensning er veldig ofte ressurser på feil plass. Her er det fryktelig mye ressurser som vi skulle brukt andre steder – fra en multiintegrert matvareindustri som er på topp i verden. Det [Ocean Forest – red. anm.] er ikke kommersielt idag, men det teoretiske potensialet er enormt. Vi mangler vitenskap på hva saltvannbasert biomasse kan gjøre i klimakampen. 70 prosent av jordens overflate er saltvann, påpeker Hauge.
Tsjernobyl
– Bioplast av alger, basert på nedbrytbare alger. Den plastforsøplingen vi har i havet nå er en Tsjernobyl-ulykke i slow motion.
Hauge legger ikke skjul på at satsingen har vært forsinket av et omfattende skjemavelde av tillatelser.
– Det er like vanskelig som det var å registrere den første el-bilen i Norge. Den gang, i 1988, var det bare en kassebil med trillebårhjul som noen hippier hadde utviklet, humrer han.
– Jeg er utrolig stolt av det samarbeidet vi har. Vi får allerede forespørsler fra produsenter av offshore-vindmøller. Dette er ikke noe vi er inne i short term.
Hauge får større fra sin havbruksrådgiver Solveig van Nes.
– Alger trenger ikke ferskvann eller dyrkbart areal. Dyrkbart landareal og ferskvann er knapphetsfaktorer. Så kan vi bruke land til produksjonsareal for mat og sjøen til å produsere biomasse. Alger produserer biomasse fem til seks ganger mer effektivt enn på land, sier hun.
