Kan Røkkes strategi vinne frem i oppdrettsnæringen?

Kjell Inge Røkke ville sanere mottakskapasitet og fiskeforedling på land, og heller satse pengene til havs. Akkurat som eierne av «Norwegian Gannet».

Han ankom Akureyri i privat jetfly. En skreddersydd Boeing 737 med «KR» på halen. Sjømatseminaret, i regi av Islandsbanki, seinere kjent som Glitnir, ble arrangert i en gammel teaterbygning. Som eneste norske journalist tilstede i den islandske havnebyen, fikk jeg et sjeldent one-on-one intervju med Kjell Inge Røkke.

Det er 16 år siden nå, og Aker-eieren var den gang tungt inne i fiskeri, gjennom Norway Seafoods.

Tilhenger
– I dag har vi ti-tolv filetindustrianlegg i Norge. Norway Seafoods er engasjert i fire av dem. Jeg har aldri vært tilhenger av landanlegg. Men vi har investert 250-300 millioner kroner i anleggene – det er det samme jeg investerte i én fabrikktråler i Alaska, sa Røkke.

Røkkes logikk var at han måtte ha mye av det samme utstyret på land som han kunne ha ombord på fiskebåten. Ved å rigge fartøyet med foredlingsfabrikk og fryseri, kunne han slippe unna med lavere investeringer.

Tankesettet og resonnementet er ikke ulikt det som vurderes for en større slaktebåt, som for eksempel «Norwegian Gannet». Dette er en kombinert brønnbåt, slakteri og fraktebåt.

Gevinst
Besparelsene og effektivitetsgevisten en kan hente fra dette er blitt satt på spissen nå i vinter. Som iLaks rapporterte i går, har den nevnte slaktebåten bidratt til at Danmark så langt i 2020 er den største kjøper av norsk laks.

Frakt sjøveien har under årets vinterstormer gitt et solid fortrinn, der Nordlandsbanen i lange perioder har vært stengt, fergeruter har vært innstilt og en lang rekke fjelloverganger har vært innhyllet i snøføyk.

«Norwegian Gannet» seiler imidlertid på lånt tid.

Dispensasjon
Rederiet Hav Line har av regjeringen fått dispensasjon fra kravet om å sortere produksjonsfisk innenlands frem til 1. juli 2020.

Produksjonsfisk er fisk med synlige sår eller misdannelser. Ifølge Fiskekvalitetsforskriften må slik fisk sorteres, og feilene rettes, før den fraktes ut fra Norge.

Det er denne kvalitetsforskriften, implementert en gang på 1980-tallet, som stopper Hav Line og andre redere fra å bygge flere tilsvarende slaktebåter.

Disrupsjon
«Norwegian Gannet» er et prakteksempel på såkalt disrupsjon, en nyvinnig som snur opp ned på et eksisterende marked. Rederiet har imidlertid en omfattende kommunikasjons- og lobby-jobb å gjøre for å få regjeringen til å legge til rette for fortsatt satsing etter 1. juli.

Kjell Inge Røkke, som tjente sin første milliard på fiske i Alaska, slet lenge med å overbevise norske myndigheter til å se verdien av å tilrettelegge for økt fangst og foredling på store fabrikktrålere – på bekostning av sjarker, landbaserte fiskemottak og filetfabrikker.

Motstanden Røkke møtte, fra politikere, lokalsamfunn, sjarkfiskere, organisasjoner og andre stakeholders er ikke helt ulik det Hav Line har opplevd det siste året.

Røkke ga opp kampen. Han kastet kortene, og solgte Norway Seafoods.

Kjøperen var Lerøy-konsernet, som åpenbart har tro på at det skal være mulig å oppnå rammebetingelser som kan forrente dets milliardinvestering i hvitfisk. Det betinges av dype lommer, tålmodighet og langsiktig tankegang.

Det vil «Norwegian Gannet» sine eiere også merke.