Tilbud og etterspørsel på stram line.
Bransjen er tilbudsstyrt. Gode tider kan kun bygges ihjel. Er det ett nøkkeltall analytikerne følger nøye med på, så er det tilbudsveksten for laks. Dersom tilbudsveksten er høyere enn 6-8 prosent vil lakseprisen falle. Dersom tilbudsveksten er lavere enn dette, vil lakseprisen stige.
Historisk sett har dette vist seg å stemme. Og i år ventes sågar tilbudsveksten å være negativ. Det vil høyst sannsynlig selges mindre oppdrettslaks enn i fjor. Da skal lakseprisen gå til himmels. Det har den også gjort. Priser (til oppdretter) langt oppe på 90-tallet er ikke blitt observert i moderne tid.
Handlekurven
Oppdretterne gnir seg i hendene. Vinterens inntjening mangler sidestykke.
– Pengene fosser jo inn, sa en mellomstor lakseoppdretter sist iLaks snakket med ham.
Når et redusert tilbud møter stigende etterspørsel, som att på til er på full fart ut av Covid-19-dvalen, blir det ikke nok fisk til alle. Og de som får kjøpt fisk, må belage seg å betale mer for den.
Ikke ulikt den store snakkisen i media de siste månedene, strømprisene. Slunkne vannmagasiner møter utenlandskabler. Lavt tilbud og høy etterspørsel.
Det er i grunnen ikke ulikt varene i handlekurven. Kobberknapphet sender prisene for elektronikk rett opp. Hvetemel, mais og stekeolje vil bli vesentlig dyrere. Kjøttprodukter, som fôres opp på kraftfôr, vil bli mye dyrere, ikke minst grunnet krigen i Ukraina. Denne (og høye gasspriser) bidrar også til at kunstgjødsel-produksjonen faller, noe som igjen vil svekke kornavlinger og gi varig høye matpriser.
Prisene for bensin og diesel har allerede passert 25 kroner. Og ifølge Rystad Energi kan bensinprisen komme til å stige til 40 kroner literen. Flybensin blir også dyrere. Ryker Sydenturen eller shopping i New York?
Knapphet på aluminium og råstoff til batterier gjør biler mer kostbare. Skal vi utsette bilkjøpet – eller heller satse på en rimelig bruktbil?
Som om ikke det var nok; inflasjonen vil også bidra til å løfte opp rentene. Huseiere med lån til pipen vil snart merke de nye realitetene.
Under press
Nå er det vanlige folk sin tur. Til å betale mye mer for varene. Hvis de får tak i varer i det hele tatt.
Det kan fort bli Norgesferie igjen – den tredje sommeren på rad.
Kjøpekraften er under hardt press.
Tidligere idag rapporterte iLaks om koreanske fiskekjøpere som har fått tredoblet flyfraktkostnadene. Restauranter, som ikke får tak i laks, må stryke det av menyen.
Det kalles gjerne demand destruction.
Inflasjonen tømmer lommeboken. Fagorganisasjonene varsler heftige lønnsoppgjør. Som igjen vil løfte rentene. Det kan bli enda mindre å rutte med.
Balanserer
For lakseoppdretterne merkes det at det er færre kjøpere av laks på 90 kroner enn på 70 kroner kiloet. Slik må det da også være. Det er ikke nok fisk til alle. Prisen balanserer tilbud og etterspørsel.
Også kostnadsiden preges av inflasjon. Røktere, slakteriarbeidere og selgere skal ha mer betalt. Stålet i arbeidsbåtene blir dyrere. Fiskefôr, som er den største enkeltkomponent på kostnadsiden i oppdrett, var ved årsskiftet på all time high. Etter at krigsutbruddet i Ukraina satte kornforsyningene under hardt press, ventes fiskefôrprisene å legge kraftig på seg. Kostnadene stiger – og spiser marginer.
Så gjenstår det å se hva som veier tyngst: Er det tilbudsknappheten som presser lakseprisen opp – eller er det en slankere lommebok og demand destruction som bærer i seg krutt til å sende den ned igjen?
