– Jeg tror tiden er inne for oppdrettsnæringen, der noe kan produsere dette jevnlig

Nyheter
1265

Flying Feed Fredrikstad mener det er på høy tid at oppdrettsnæringen får større tilgang på alternative fôrråvarer produsert av insekter. I sentrum for denne produksjonen står svarte soldatfluer, mener gründer og daglig leder David Tehrani.

I januar 2017 ble larver av svarte soldatfluer godkjent som proteinkilde i produksjonen av fiskefôrDet åpnet opp muligheter for Flying Feed Fredrikstad, som ønsker å bygge fabrikker for larveoppdrett utenfor de største byene i Norge.

Svart soldatfluelarve. FOTO: Stian Olsen

– Vår visjon er å utnytte mulighetene i sirkulærøkonomien, og bidra til å dempe klimaavtrykket i proteinproduksjon for fiskefôr, sier gründer og daglig leder David Tehrani når iLaks besøker han i selskapets produksjonslokaler på Torp utenfor Fredrikstad sentrum.

– Superlarve
Her forskes det på ulike insektsarter: svarte soldatfluer, melormer, husfluer og spyfluer. En skiller seg markant ut, ifølge Tehrani.

– Hvis du skal si det finnes en superlarve, så er det svarte soldatfluer, sier Tehrani mens han viser frem larvene fra et kjøleskap i administrasjonsrommet.

– Det spyfluen gjør, gjør svarte soldatfluer 10.000 tusen ganger bedre. De spiser bedre og de vokser fortere. De er mer effektive, sier Tehrani.

– Hvorfor forsker dere på spyfluer hvis det uansett ikke er lov å brukes i fiskefôr?

– Jeg har brukt det som en modellorganisme under opplæringen. Jeg trodde i utgangspunktet at spyfluer og svarte soldatfluer var det samme, men det er det ikke. En ting er å jobbe på laben, en annen ting er å produsere enorme mengder. Det er store biologiske forskjeller mellom spyflue og svarte soldatfluer. Skal man satse på fiskefôr, satser man på svarte soldatfluer, sier Tehrani bestemt.

Saken fortsetter under bildet. 

Svart soldatfluelarve (øverst), melormlarve, spyfluelarve og nederst husfluelarve. FOTO: Flying Feed Fredrikstad

Hemmelighetsfull
Vi beveger oss mot det såkalte fluerommet, hvor det flyr massevis av insekter inn ulike nett. Det er varmt og fuktig. Her parrer fluene seg og legger egg. Deretter plasseres eggene i produksjonsrommet ved siden av.

– Svarte soldatfluer lever i cirka 45 dager. Fra eggstadiet til larvestadiet tar det fem dager. Fra larve til puppestadiet tar det cirka 20 dager, og fra puppestadiet til voksen flue tar det et par uker. Viktigste for oss som driver med oppdrett av larver er disse 20 dagene larvene vokser, understreker Tehrani.

Det er også mye døde insekter i rommet. Disse er blitt godkjent som økologisk gjødsel, som blant annet kan brukes i produksjon av planter.

Så hva skal til for at larvene har det bra? Den tidligere lokalpolitikeren fra Arbeiderpartiet, som har bakgrunn som biolog, og er utdannet cand. scient i genetikk fra Universitetet i Oslo, svarer slik:

– Det er endel av hemmeligheten. Viktige parametere er temperatur, fuktighet og substrat og kunnskap om insektenes biologi.

Oppsettet i rommet bærer preg av å være hjemmesnekret, noe Tehrani bekrefter.

– Vi må fikse alt selv. Skal jeg gå ut og kjøpe utstyr, det finnes ikke.

Saken fortsetter under bildet.

David Tehrani. FOTO: Stian Olsen

– Tiden er inne for oppdrettsnæringen
Vi er tilbake i produksjonsrommet, hvor det er flere kasser med larvene. For at larvene skal vokse spiser de frukt og grønt. Dette får Flying Feed Fredrikstad fra Quality Hotel Fredrikstad, Fredriksten Hotell i Halden og Meny i Moss.

– Vi behandler maten før vi gir det til larvene, sier Tehrani.

Han mener selskapet på denne måten er med på å løse problemene rundt matsvinn.

– En av våre samarbeidspartnere har redusert matavfallet sitt med 25 prosent.

Tehrani har stor tro på at fiskefôr kan erstattes med bærekraftige fôrråvarer produsert av nettopp insekter.

– Jeg tror tiden er inne for oppdrettsnæringen, der noe kan produsere dette jevnlig, sier Tehrani og fortsetter:

– Hvis oppdrettsnæringen bestemmer seg for å bruke mer insektmel fra svarte soldatfluer, så ønsker vi å ha det beste. Hva betyr det? Det betyr at larvene vår har godt næringsinnhold med store mengder fett og protein, og ikke minst høy konsentrasjon av Omega-3. Selvfølgelig er næringsinnholdet avhengig av substratet (maten til larvene) de får.

Det er tidligere NHO-direktør i Østfold, Espen Evensen enig i. Han er hentet inn som endel av «Team Tehrani».

– Vi tror i stedet for å gå den store veien, hvor man får befolkningen til å spise insekter direkte som proteinkilde, så er kanskje mellomstadiet å gå via andre arter som vi vanligvis spiser. Det er både mer bærekraftig og mer naturlig for laksefisk å spise mer kortreist insektprotein enn vegetabilsk soyaprotein fra regnskogen i Amazonas, mener Evensen.

Espen Evensen og David Tehrani. FOTO: Stian Olsen