– Jeg tror smoltprisene skal mer opp på grunn av grunnrenteskatten

BioFish rigger seg for det de tror kan bli et stramt marked.

– Satan, det var stor fisk! De er jækla sultne nå, gliser Ole Fredrik Skulstad, daglig leder og gründer i smoltselskapet BioFish Holding.

Betongkaret er 18 meter i diameter. Det er seks meter dypt. Sølvfarget smålaks piler rundt i karet.

– Nå har vi 50 tonn, sier Lena Hovda Aas, 24-åringen som er ansvarlig for produksjonen i hallen.

– Vi har en prisformel på cirka 50 kroner per halvkilo. Denne skal leveres mot slutten av august eller i begynnelsen av september, sier Hovda Aas, og legger til: – Denne er 350 gram pluss.

Ved leveringstidspunktet vil fisken ligge på et halvt kilo.

Maksimere
– Jeg tror smoltprisene skal mer opp på grunn av grunnrenteskatten. Alle de store selskapene er integrerte, og vil maksimere inntjeningen på land, sier kollega Erika Hanson til iLaks.

Les også: Denne gjengen røkter BioFish-smolten i sommer

De håndfôrer fisken. Det er ikke bare til ære for fotografen.

– Vi håndfôrer for å nå all fisken, ikke bare i krysset i midten, forklarer Hanson.

– Vi kan gå opp til 120 tonn biomasse i karet. 1.700 kubikk per kar. Vi har tre sånne kar, og så har vi et mindre på 450 kubikk. Så totalt 5.500 kubikk i produksjonsvolum, sier Ole Fredrik Skulstad.

Vannet i karet er grumsete. Det er vanskelig å få et inntrykk av biomassen.

– Her har vi ikke partikkelfilter. Det er typisk RAS-vann, forklarer han.

Det er åttekantede kar av Overhalla-konseptet – et kompromiss mellom plassutnyttelse og vannstrøm.

Krystallklart
– Når vi kjører vi purge, er det for å få klart vann. Purge betyr at fisken går seg rein av geomisin (bakterie som gir såkalt damfisksmak). Dette er om en produserer matfisk, så som postsmoltoppdretter så er ikke dette aktuelt, påpeker han.

– Det er ikke like stort behov for å bruke ressurser på krystallklart vann for postsmolten, men det vil kunne gi bedre produksjonskapasitet ved å også få bort mer av mikropartiklene i RAS-vannet, forklarer han.

BioFish har tidligere i år kjørt en testproduksjon av matfisk i de store karene.

– Matfisken var 3,5 kilo rund. De største var syv kilo, sier Skulstad.

Les også: BioFish har slaktet 60 tonn matfisk: – Landet på 108 kroner kiloet

Å drive fiskeoppdrett på land innebærer et betydelig energiforbruk. Det er mye vann som skal pumpes, renses og tempereres. For å bøte på dette energiforbruket, har selskapet investert i 1.500 kvadratmeter med solceller på taket på den største og nederste produksjonshallen.

– Vi har testet, og vi brukte 3-4 kwt per kilo fisk vi produserte i den store hallen, sier Skulstad.

– Vi kjøler ikke. Vi har to ferskvannsinntak og et sjøvannsinntak. Vi bruker ikke energi på kjøling her.

Solcellene på taket bidrar til energiproduksjon.

– På en god dag klarer vi en tredjedel av behovet i den hallen. Men det er bare på dagtid, sier han.

Å få ned karbonavtrykket er viktig. Ikke minst for bankene.

– Vi er «Light green» – vi må ha det for å få billig finansiering. Ulike finansieringskilder har kriterier, at de må ha de og de sertifiseringer, sier Skulstad.

Flytter
RAS-anlegget på Ljones i Samnanger har 99,5 prosent resirkulering av vannet. Produksjonssyklusen begynner i klekkeriet, som er innredet i en gammel låve, høyt oppe i den sørvendte bakken. I skuffer badet i et rødt, skånsomt lys bakser purung lakseyngel.

– Denne er 0,2 gram. Her er litt under 600.000 stykk, sier Erika Hanson.

– Vi kan ha opp til en million. Snart er det startfôring. Nå lever de av plommesekken, sier Skulstad.

Avdelingen for startfôring ligger i et bygg like nedenfor klekkeriet. Her er klart vann i kar på seks kubikk.

– Her går de 3-5 gram før de flytter. I dette bygget har vi 420.000 fisk. Alt er laks. Vi har kun laks på anlegget, sier Hanson mens hun sorterer fisk med et verktøy de kaller «vugge».

Hierarki
– I et kar er det et hierarki, de sloss med hverandre – om oksygen og fôr. Det er store størrelsesforskjeller. Ved jevnere størrelser skal det mer til for at de sloss og skader hverandre. I merder vil det alltid være vinnere og taperfisk. I sjø får du forskjeller. Når du først får den i sjø, sorterer du ikke så mye, utdyper hun.

– All sortering gjør fisken stresset, vi vil unngå håndteringsskader, understreker hun.

– Hvis de er mer jevne i størrelsesne vokser de bedre, sier Skulstad.

I denne avdelingen er det ni kar. Størrelsen på fisken er økende i hvert kar.

– Denne er to måneder eldre, rundt 20 gram. Vi vil ha 2-3 måneder mellom hver batch i anlegget, hvor vi nå fyller opp avdelingene ettersom vi ferdigstiller avdelingene, sier Hanson.

Naturlig elv
Anlegget, like ved Hardangerfjorden, er bygget nærmest i trappetrinn. Det gir mindre pumping og håndtering av fisken. Selskapets ansatte har bygget mye selv, noe med et viss preg av Reodor Felgen-løsninger.

– Det blir litt som en naturlig elv. Og så ender den i sjøen til slutt. Vi bruker tyngdekraften, for da slipper vi å pumpe så mye. Dette er energisparende og gir bedre fiskevelferd, sier Skulstad.

Neste hall er 2.000 kvadratmeter.

– I den har vi en årligproduksjonskapasitet på 1.500 tonn, avhengig av valgt størrelse på postsmolten som produseres. Vi har plass til ytterligere 6-8.000 tonn, sier Skulstad, og peker på et areal innenfor stranden.

– Teoretisk kan vi nå opp mot 10.000 tonn i årlig biomasse. Ikke stående biomasse, understreker han. – Men det er en pågående reguleringsprosess. Den kan ta tid. Det kan fort ta et år.

Tre millioner datapunkter
Jobben med oppføring var gjort på tre uker. Overhalla Betong har levert betongelementene, som ble bygget på fabrikk i Overhalla, og slept på lekter ned her. Alle RAS-kamre har fall og sluk, for å unngå H2S-feller.

– Det er den store skrekken for alle, det er jo H2S (hydrogen sulfid), sier Skulstad om giften som har tatt knekken på fisk i mange landbaserte oppdrettsanlegg.

– Vi samler tre millioner datapunkter i døgnet. Temperatur, Ph, nitritt, nitrat, ledningsevne tubiditett, bistulfid, H2S med mer. Alt dette for å kunne optimalisere driften og på sikt implementere AI sammen med FoU-samarbeidspartnere.

– Hva er produksjonskostnadene for smolten?

– Nå har vi ikke full produksjon her, men vi har laget noen modeller. Vi har tro på at det skal være mulig å produsere mindre postmolt til 25-30 kroner, med naturligvis høyere pris dess større postsmolten er, bemerker Skulstad.

– Jeg tror oppdrettere i sjø kan komme til å be om større postsmolt, og ende opp med å bare dyppe den kort tid i sjøen, for på den måten minimere utfordringer med lus og annet, sier Skulstad.