Administrerende direktør i Villa Seafood Group, Ove Magnar Thu, mener selskapet var godt forberedt da koronapandemien traff, men tror det kan bli tøft for laksenæringen etter hvert som samfunnet åpner opp igjen.
I februar var Thu på vei tilbake til Norge etter å ha vært på jobb i Skottland, da han innså at koronapandemien kom til å få alvorlige konsekvenser.
– Jeg dro hjem via Schiphol lufthavn i Amsterdam, og så at dette kom til å bli stort. Jeg kontaktet alle ansatte, ba de ta med tastatur og skjerm og etablere hjemmekontor, sier han til iLaks.
Hovedkontoret til Villa Seafood ligger i Ålesund, men selskapet har også avdelinger i Skottland og USA. I tillegg eier selskapet Arctic Filet på Senja sammen med Wilsgård Fiskeoppdrett. Fabrikken driver med bearbeiding av filet og porsjoner.
Vel hjemme fra turen i Skottland begynte Thu & co. å ta kontakt med fersk-kunder, og advarte dem mot kommende logistikkutfordringer.
– Vi sa det kunne være lurt å ha frosne produkter på lager, slik at man hadde noe å tilby dersom store deler av verdens fly ble satt på bakken, sier han.
Villa Seafoods kontorer i Næringsparken i Ålesund. FOTO: Lizbeth Osnes– Kredittskvis
Under selve koronakrisen har Thu sett at supermarkedkjedene har redusert antall varer de tilbyr, men at laks tilhører basisutvalget og blir satset enda mer på.
– Noen av våre restaurantkunder har også vært kreative og startet med «meal-kit», altså at du får kjøpe alle ingrediensene til en rett i boks som du henter på parkeringsplassen og så tilberede selv hjemme. Dette har slått meget godt an i enkelte regioner, sier Thu.
– Vi opplever også at kunder som tidligere kun har handlet fersk, men nå har gått over til frys har blitt meget overrasket over den god kvaliteten på frossen varene. Frossen fisk har nok fortsatt et litt dårlig rykte i markedet, og derfor blir kunder positivt overrasket når de får høykvalitets norsk frossen laks. Vi er spent på å se hvor mange av de «nye» frossenfisk kundene som bare vil fortsette med frosne produkter etter at verden normaliserer seg, fortsetter han.
Og nettopp tiden etter korona, tror Thu kan bli tøff for næringen.
– Når logistikkutfordringene er over og vi kan begynne å selge som normalt igjen, hvor mange av de kundene som har vært borte i en periode vil vi få kredittforsikring på slik at vi faktisk kan selge til de igjen? Jeg tror at koronabølge nummer to for laksenæringen blir en kredittskvis. Næringen er sunn, men hvilke av våre kunder er fortsatt det når vi kommer ut av tunellen?, spør Thu.
– Driftsmargin på 1,9 prosent er forferdelig lite
Villa Seafood definerer seg selv som et «multinasjonalt sjømatselskap».
– Det handler mye om at vi ikke bare ønsker å bli sett på som en norsk aktør fordi vi har interesser både i Skottland og USA. I tillegg handler vi endel andre ting enn norsk sjømat.
98 prosent av virksomheten er knyttet til eksport. Villa Seafood omsatte for 595,1 millioner kroner og hadde et driftsresultat på 11,1 millioner kroner. Dette er det beste resultatet i selskapets historie. Driftsmarginen endte på 1,9 prosent.
– Det var utfordrende med laksepriser som svinget mellom 40 og 80 kroner. Det var veldig lave laksepriser på høsten, som er positivt for de som driver med bearbeiding, sier Thu om 2019-resultatet.
– Ser man på gjennomsnittlig driftsmargin hos de ikke-integrerte sjømataktørene, så er vår driftsmargin faktisk noe høyere. Med tanke på alle investeringene vi gjør, menneskene vi sysselsetter og markedsarbeidet vi legger ned er en driftsmargin på 1,9 prosent forferdelig lite, fortsetter han.
Året så langt definerer Thu som «turbulent» med nevnte koronautfordringer.
– Men kvantum og verdi har økt sammenliknet med i fjor tross at prisene falt, understreker han.
Mistet stor avtale etter kritisk artikkel
Men koronakrisen har ikke vært den tøffeste for Thu, som ifølge han selv alltid har jobbet med fisk. Han viser til en artikkel som ble publisert i januar 2004 i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
«Forskningsresultatene i artikkelen konkluderte med at konsum av oppdrettslaks var svært helseskadelig. Dette skyldtes at inntak av miljøgifter i fiskefettet førte til økt kreftfare. Forskerne anbefalte på bakgrunn av forskningsresultatene at man ikke burde konsumere oppdrettslaks mer enn en gang i måneden», skriver Maren Hestetun Gruben i sin hovedoppgave: «Etterspørsel etter laks – når negativ medieomtale påvirker salget av laks.»
– Når denne slo til våknet vi opp til et marked, spesielt i USA, som ikke ville ha norsk laks. Jeg jobbet på denne tiden for et amerikansk selskap og var bosatt i New Jersey. Vi var i ferd med å få til en stor avtale med en av de største kjedene i landet der vi hadde laget til en egen hjemmeside, skulle ha link til denne hjemmesiden på etiketter og planla store «posters» langs veiene med «Do you want to know where your Salmon comes from?» på. Alt var egentlig klart og så kom Science-artikkelen og vi fikk bare en telefon fra innkjøperen som sa «The deal is off». Korona-saken har først og fremst medført logistikkproblemer for laksen, den latente etterspørselen er nok minst like stor som før. Folk ønsker å spise enda sunnere for å motstå viruset. Og nå er det mange som lærer seg å tilberede laks hjemme, det er kjempepositivt for fremtiden, avslutter Thu.
