Torsdag tar Einar K. Gudfinsson over som styreleder i den islandske fiskeoppdrettforeningen. Han har en solid posisjon i det islandske samfunnet. Bak seg har han over 25 år i parlamentet. Han var fiskeriminister fra 2005 til 2007, og har siden 2013 vært speaker (tilsvarende norsk stortingspresident – red. anm.) i parlamentet.
Han er en politisk tungvekter. Gufinssons profesjonelle bakgrunn er fra et familieeid fiskerifirma. Han kommer fra nordvestlige Island, landets viktigste oppdrettsregion.
– Det er et stort potensiale for fiskeoppdrett på nordvestkysten av Island, sier han. – Store investeringer, særlig fra norske aktører, er etter mitt syn utelukkende positivt. Jeg er her for å lære. Vi politikere er generalister, vi er ikke spesialister, påpeker han.
Krakket
Island har lagt en tøff periode bak seg. Bruttonasjonalproduktet falt med 8,3 prosent i 2009-2010, i kjølvannet av bankkrisen i landet.
– BNP er nå høyere enn det var i 2007 – før krakket. Devaluering av kronen har stimulert eksporten, opplyser Stofnfiskurs Gudbjörg Oddny Jonasdottir.
Tidligere ga fiskeri halvparten av eksportinntektene til Island. Nå utgjør det 23 prosent. Turisme har vokst, særlig i løpet av det siste tiår, til å bli den klart viktigste næringen i landet med 32 prosent av eksportinntektene. Lettmetall, særlig aluminium, er jevnstor med fisk på 23 prosent.
Turisme har økt radikalt det siste tiår. 1,7 millioner turister besøker årlig Sagaøya som har beskjedne 330.000 innbyggere. Det er flere årsaker til det, opplyser Høskuldur Steinarsson, administrerende direktør i oppdretterforeningen på Island.
– Valutaen. Tilgang til billige flyreiser. I 2009-10 var det høy vulkansk aktivitet. Og god markedsføring. Det var en del flaks, men også god markedsføring.
Fiskeoppdrett er de siste tre år den raskest voksende eksportvirksomheten.
– Det er sykdomsfritt her. Få dyr har blitt importert etter de vikingene bragte med seg. Vi har restriktive lover for import av dyr, sier Jonasdottir.
Finansiering
Å få på plass et velfungerende bankvesen har vært helt avgjørende for det islandske samfunnet.
– Vi ringfenced det nasjonale banksystemet for befolkningen og industrien. Alle tre bankene falt på en uke. Tenk deg selv om bankvesenet i Norge ble borte. De driver nå, mer eller mindre, kun på Island. Og de gjør det bra. Vi har sunne og solide bankinstitusjoner. Vi har hatt en konservativ tilnærming da vi reetablerte banksystemet – med streng kapitalkontroll, forteller Gudfinsson.
De fleste piler peker i riktig retning for den islandske økonomien idag.
– Økende bruttonasjonalprodukt, to prosent inflasjon, stort budsjettoverskudd, redusert gjeld, eksporten er langt større enn det vi importerer, sier Gudfinsson videre.
Omdømme
– Folk her var skeptiske til å investere i fiskeoppdrett. Vi har tatt godt i mot utenlandske investeringer – og know-how.
– I størrelsesorden 100.000 tonn laks skal finansieres i løpet av det neste tiåret. Har bankene kapasitet til det?
– Ja, våre banker vil kunne finansiere det, men vi kan også tiltrekke direkte investeringer og utenlandske lån på samme vis som andre industrier. Dette er en spesialisert finansiering. Vi trenger banker som forstår fiskeoppdrett, sier han, og skynder seg med å legge til: – Men jeg tror ikke vi skal fokusere på 100.000 tonn. Vi skal fokusere på vekst, ikke for rask, ikke for treg. Vi har implementert forvaltning fra Norge.
I likhet med Norge møter oppdrettsnæringen også her store omdømmeutfordringer. Med turisme og laksefiske som store inntektskilder er det nok av motstandere.
– Den eneste måten å håndtere det er å delta i diskusjonene – i media med miljøverngrupper og andre. Vi ser til Norge og Færøyene. Det er viktig å lære av andre, bemerker Gudfinsson.
