Jeg er en vanlig arbeider og tillitsvalgt i oppdrettsnæringen. Jeg hadde ikke tenkt å si så mye i offentlighet om grunnrentebeskatning av næringen jeg jobber i, men det går bare ikke mer når mine fagforeningskamerater sa JA til en grunnrente for oppdrettsnæringen i Trondheim sist helg.
Ikke er grunnrentebeskatning bare prinsipielt helt feil, men det er også en dødsdom for vår suverenitet, våre konkurransefortrinn, velvilje og for kommunene vi bor, lever og produserer fisk i.
Vi bruker noen kvadratmeter av sjøen der vi har merder med fisk i. Vannet renner naturligvis gjennom merden, men det er laksen vi produserer, ikke vannet og ikke energi.
Fôret laksen spiser produseres også av ansatte, merdene lages av ansatte og båtene kjøres av ansatte. Ingenting med oppdrett produseres og lages av ren naturkraft.
Men aller mest så produserer ansatte og havbruksnæringen arbeidsplasser, skoler, barnehager, økonomi i kommune, boplasser, nye båter, ny teknologi og mye mer. Dette er noe som er viktig å ha i bakhodet når man vil skattlegge næringen og de mange tusen hjem og arbeidsplasser som følger med. Ikke minst for de distrikter og kommuner som nesten ene og alene bæres av oppdrettsnæringen.
En grunnrente for lån av noen kvadratmeter sjø er jo helt borti natta absurd! Vi bruker da vel ikke noe mer grunnrente vi enn skreifiskeren i Lofoten, tømmerhoggeren i skogen, eller naturvernoppsynet som trør marka med de nye fjellskoene sine.
Det er jo klart jeg også blir rimelig fortvilet og forbanna når jeg leser DN og ser de rike kaksene som håver inn hundretalls millioner rett på julegavekonto. De kan gjerne få seg ekstra skattehopp for min del. Men hva skal en rik gründer fra oppdrettsnæringen gjøre med to millioner smolt hvis det ikke er ansatte som produserer den?
Som Torbjørn Berntsen sa på landsmøte i Fellesforbundet 2019, «Hva er kapitalen i en bedrift? Jo det er jo meg, deg, dere, oss!» Det er jo vi som skaper verdiene, det er jo vi som lar fisken vokse og det er jo vi som skaper alle forutsetningene for at vi i hele tatt kan drive med laks, og for at de på toppen kan ta ut utbytte. Det er da vel ikke arealet vi bruker i sjøen som gjør det! Det produseres i dag laks i Dubai av ANSATTE. Derfor er grunnrentebeskatning prinsipielt helt på bærtur i fjæra!
Men det skal sies at det hadde vært veldig gøy hvis vi kunne krevd refusjon av skatt hver gang været var dårlig og vi ikke fikk utnyttet vårt areal til produksjon.
Konkurransefortrinn er noe vi har i oppdrettsnorge i dag fordi vi skaper god økonomi, vekst og arbeidsplasser. Vi henger med i utvikling og investeringer, og er ledende på klima og miljø i havbruk.
Men vi blir sakte, men sikkert innhentet av flere laksespisende nasjoner verden rundt. Etterspørselen av laks har gjort prisen gunstig for oss, spesielt når krona er svak.
Men det produseres desto mer i andre land også, og det vil på sikt bli utrolig mye mer produksjon verden over. Dette vil påvirke pris og lønnsomhet for oss. Og det er ikke snak om i helt fjern fremtid heller.
Da må vi se på nye muligheter for å opprettholde konkurransefortrinnet og suverenitet. Men på hvilken måte? Jo, kanskje ved å markedsføre at laksen ansatte i Norge produserer, lever i sitt naturlige habitat og ikke i en tank i Dubai. Da vil nok en gang grunnrenta være et dårlig valg.
Hvis ønsket er at vi skal drive produksjon av oppdrett i tanker på land slik andre nasjoner og gi grunnrente til de som produserer konvensjonelt i havet, frykter jeg at lønnsomheten i Norge blir for svak og konkurranseevnen mindre enn lav.
Hvorfor i all verden skal vi drive oppdrett her i Nord-Norge? Landsdelen er jo knapt befolka! Vi skal kunne levere laks til Kina, USA, Spania, Frankrike, Tyskland osv, og laksen skal være fersk i tillegg. Det må ikke en rakettforsker til for å forstå at Norge ligger på kanten av verden, langt unna markedet som spiser laksen.
Vi kan vel like gjerne drive oppdrett i tanker i Spania eller Frankrike i stedet for å betale grunnrente for sjøproduksjon, eller produsere i tanker på land her hjemme, med 3 ganger så høye fraktkostnader og logistikk på enden av verden.
Håper mine fagforeningskamerater skjønner frykten vår her. Jeg vil ha arbeidsplasser og vekst her jeg bor, her vi som driver hører til!
Men jo, økonomien og overskuddet er stort i dag, og oppdrettsnæringen må selvfølgelig på lik linje med andre bære en del av lasset. Jeg håper derfor at mine fagforeningskamerater og økonomer som har forvillet seg inn i næringspolitikken, hjelper til med å utvikle en arealbeskatning som legges igjen til kommunene og fylkene vi driver i. Det er jo nettopp kommunene som tilrettelegger for oss slik at vi kan opprettholde gode arbeidsplasser, økonomi, bo- og velferdstilbud.
På den måten kan også kommunene vokse i takt med sjømatnæringen og bidra til tilrettelegging for utvikling, investering og arbeidsplasser, utbygging mm. Jeg er glad vi kan bidra med skatt etter overskudd og vekst, men la det for guds skyld legges igjen til distriktene som gjør at laks kan produseres i Norge uten hjelp av grunnrente.
Avslutningsvis ber jeg om at LO-forbundene Handel og Kontor og Fagforbundet også kaster en tanke på de mange tusen medlemmene i distriktene, på merdkanten og industri/slakteri som lever av dette og ønsker en sunn utvikling her for alle.
I skrivende stund kan jeg ikke dokumentere meningen til over 600 tillitsvalgte og vedtak, men her nordpå kan jeg bekrefte at det finnes et par tillitsvalgte med sine medlemmer, som overhodet ikke kjenner seg igjen i vedtaket gjort i Trondheim.
Her er noen av oss representanter som ikke fikk sagt nei til grunnrentebeskatning av næringa vår:
Erik Rauø, tillitsvalgt Vega Sjøfarm
Bjørn Kristian Haug, tillitsvalgt MOWI
Gro Irene Nergård, tillitsvalgt HK Nova Sea
Stig Stensen, tillitsvalgt SalMar
Wolfgang Scafer, tillitsvalgt NRS
Fridtjof Nilsen, tillitsvalgt Grieg Seafood
Tor Ivar Ingebrigtsen, tillitsvalgt Lerøy Aurora
Jørgen Wengaard, tillitsvalgt MOWI
Solveig Hind Seljenes, tillitsvalgt SalMar Nord
Amanda Enoksenm, tillitsvalgt NRS
Kim-Petter Nilsen, tillitsvalgt Tomma Laks
Tommy Wistnes, tillitsvalgt LetSea
