Ivan Vindheim: – Alt er i spill

Mowi-sjefen ser motstand på alle bauger og kanter.

– For to år siden fylte vi 60 år. Vi er vel den eneste oppdretteren som har fylt 60 år. Hver fjerde laks som er produsert i Norge produserer vi. I denne næringen har vi hatt 40 år der vi egentlig ikke har tjent penger. Så fikk vi en tilbudsbegrensning, en nådde MTB-taket. 2010-tallet var en fest, også i valuta, når kronen går fra syv til 12 når du selger fisk i euro. Dollaren doblet seg. Men på 2020-tallet har ikke næringen levert avkastning, sier Ivan Vindheim.

– Saken er at vi har investert enormt og avkastningen er fallende. Smoltoppdretterne kaster kortene. Det er en voldsom usikkerhet på reguleringssiden – og norsk oppdrettsnæring er gjennomregulert, sier han.

Anledningen er et seminar i regi av advokatfirmaet Haavind og Pareto på konferansehotellet Portafira, like ved messearealet i Barcelona.

Forankret
– Alt er i spill. Alt fra konsesjonene, der verdiene er forankret hos oss, lusekvoter, og å ta ned biomassen på Vestlandet. Alle sier vi skal investere oss ut av dette, men hvor skal vi ta pengene fra?

– En lukket merd koster 85 millioner kroner, mens en åpen merd koster 2-3 millioner kroner. Skal du putte hele Norges oppdrettsnæring i lukkede anlegg, koster det 250 milliarder kroner. De pengene er ikke der.

Vindheim har lenge vært tydelig på at han tror fremtiden er å videreføre dagens produksjonsform – i åpne merder.

– Ingen har drevet mer med lukkede anlegg enn oss. Vi har prøvd det i mange år. Det virker ikke.

Realitetsorientere
Dette temaet engasjerer Vindheim.

– Vi har ikke råd til å rote dette bort altså. Og vi kan begynne med å legge havbruksmeldingen i skuffen. Vi må ta en diskusjon på dette. Vi må realitetsorientere det. Vi å ikke rote det til. På vår vakt. Media, regulatorer og vi som holder på med dette her. Vi må ikke rote det til, gjentar han.

– Det står ikke på viljen, det står på evnen. Jeg skulle ønske at vi sluttet med drømmeriene. Vi må begynne med å legge havbruksmeldingen i skuffen.

Vindheim har et konkret tips til hvor regulatorene kan begynne:

– Vi må se på lokalitetsstrukruren, vi må få produsere mer på de gode lokalitetene og mindre på de dårlige. Det er gratis – det koster absolutt ingenting.

– Er det en ting som ikke hjelper, er det å øke skattetrykket. Og tar du ned produksjonen, tar du ned hele grunnmuren.

Framsnakke
– Vi må gjøre det bedre. Og så må vi framsnakke laksen. It takes two to tango.

Han fremhever viktigheten av oppdrettsnæringen, ikke minst siden “oljen er på vei ut”.

– Hver gang jeg er på sushi-restauranter blir jeg stolt. Da kommer folk bort til meg og sier hvor bra dette her. Men når vi møter the high end of society, som mange av dere er en del av, er det bare problemer, sier han og kikker ut på en forsamling av bankfolk, advokater og investorer.

– Dette er det eneste vi er verdensmestre i, folkens. Det er bra med Braut Haaland altså, men dette er enda bedre.

Forundrer
Vindheim får støtte fra Line Ellingsen, styreleder i Sjømat Norge og lakseoppdretter i Ellingsen Seafood.

– Jeg synes det er et paradoks at grunnrenteskatten ble innført for å ramme de store oppdretterne. Jeg synes det er skammelig. Vi trenger både de små og de store oppdretterne, sier hun.

– Det forundrer meg at Norge ikke heier mer på norsk laks og det forundrer meg at en ikke heier på norsk næringsliv. Og det gjelder det samme for norsk eierskap, sier Line Ellingsen.