Investeringstørken, ikke lakseskatten, senket regjeringspartienes stemmefangst langs kysten

Kommentarer
0

Kystens folk stemmer også med lommebøkene sine.

– Det er en sjelden godt politisk forankret skatt, sa Arbeiderpartiets medlem av finanskomiteen, Eigil Knutsen, under stortingsdebatten om grunnrenteskatt for laks i slutten av mai.

– Dette er god politikk på kysten og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser, sa partikollega Cecilie Myrseth.

Om det var uvitenhet, hybris eller god gammeldags Ap-maktarroganse er vanskelig å si. Galt ble det uansett.

Over ende
Mer enn en dobling av skatteregningen for oppdretterne ga ikke vekst og nye arbeidsplasser på kysten. Den ga færre. Den har også bidratt til konkurser. FiiZK, Munck Cranes, PE Bjørdal, Grovfjord Mek. Verksted, Salmo Terra, Aqua-Maritime og Helgeland Betong, for å nevne noen, har allerede gått over ende.

Aslak Berge. Foto: Athina Forsland Berge

Flere leverandørbedrifter vakler videre. Oddsene er lave for enda flere konkurser i ukene og månedene som kommer.

Det er imidlertid ikke lakseskatten som direkte rammer dem. Det er investeringstørken. Den reelle skatteeffekten rammer ikke primært lakseoppdretterne, de tjener penger som gress og vil kunne dekke grunnrenteskatten sin. Gjennomsnittlig driftsmargin (før netto finans og skatt) for landets største oppdrettere var 22 prosent ifjor. Den blir neppe særlig mye lavere i år.

Men oppdretterne fryser eller dropper investeringene sine. Investeringskalkylene er endret. En vet fortsatt ikke, åtte og en halv måned etter skatten ble innført, hvordan prisgrunnlaget for skatten skal beregnes. Det er der problemet ligger. 40 milliarder kroner er lagt på hyllen. Og det er disse investeringene som utgjør ordrebøkene og sysselsettingsgrunnlaget for de mange leverandørbedriftene som retter sine produkter mot oppdrettsnæringen.

Uflaks
Regjeringen og LO peker på uheldige omstendigheter som Ukraina-krigen, inflasjon, strømsjokk og renteøkninger. Uflaks med andre ord.

Men det er ikke til å komme fra at folk stemmer med lommebøkene sine. Stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, ordlegger seg slik: «Folk kan ikke bli fattigere når venstresida styrer Norge. Så enkelt er det, faktisk.»

Det er tonedøvt å ilegge næringsfiendtlig og omfattende skatteøkning i det regjeringen selv beskriver som en krisetid. Usikkerheten for næringslivet og folks arbeidsplasser gjør at velgerne søker alternativer. De søker trygghet og fremtidstro.

Det har ikke hjulpet med støtte fra heiagjengen i kommentariatet til VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv, og, pussig nok, Fiskeribladet, IntraFish og Norsk Fiskerinæring. Kystfolket har gjort sine egne vurderinger, og svaret gjennom valgurnene har vært entydig.

Straffet
Ordførerpartiet Senterpartiet har fått rundjuling langs kysten. Arbeiderpartiet likeså, med sitt svakeste valg på 99 år. Regjeringspartiene har blitt hardt straffet i en rekke havbrukstunge kommuner: Ålesund, Bodø, Frøya, Bergen, Senja, Vega – for å nevne noen.

«Laks er viktig», heter det. I disse kommunene er laksen, og særlig kapitalen og sysselsettingen den bringer, viktig.

Det vidtfavnende vedtaket om å elektrifisere Melkøya-anlegget har heller ikke hjulpet de rød-grønne. Det har forsterket investeringsstopp, som en følge av energiknapphet, for en lang rekke industriaktører, inkludert oppdrettsrelaterte virksomheter.

Så var det da neppe tilfeldig at slakteriplanene til Nova Sea, på over to milliarder kroner, ble offentliggjort dagen etter valget. Men to milliarder i slakteriutstyr, stål og betong er ikke nok til å gi aktivitet til alle leverandørbedriftene som tvinner tommeltotter og håper på kursskifte i de store lakseoppdretternes investeringsstrategier.

Blir Nova Seas nye slakteri i Nordland og Cermaqs (nedskalerte) smoltanlegg i Finnmark de første i en rekke av større investeringsprosjekter? Eller blir det et blaff?

Der står slaget for kystens stemmer frem mot stortingsvalget i 2025.