Inka-grunnlegger Karsten Austevoll mener foredlingsfabrikken kan gjøre store utslippskutt om de får utvide frysekapasiteten lokalt.
Karsten «Kakki» Austevoll står øverst i trappen og mimer at han spiller saksofon, til glede for kollegaer, Høyre-politikere og journalister som har møtt opp på fabrikken.
Han har vært i bryllup, og saksofonen er et av festminnene han deler med besøket. Men nå er det hverdag, og vi er på Os for å høre om hvilke utfordringer som trykker.
– Det er et byråkrati som ikke ligner grisen, oppsummerer Austevoll.
Etterlyser drahjelp
Noe av det «Kakki» klør seg i hodet over, er det han beskriver som manglende drahjelp fra myndighetene. Ifølge fabrikkeieren når de verken frem med søknader om å utvide, eller når de uttrykker behov for bedre veier og mer tilrettelagte regler for bransjen.
Både «Kakki» og fabrikkeier Tor Helge Eiken beskriver det også som svært utfordrende å få en dialog med Bjørnafjorden kommune.
– Vi må nesten krype på knærne forbi Lepsøykrysset for å komme i kontakt med kommunen, sier fabrikksjefen.
Les også: Høyretopp på foredlingsfabrikk: – Krevende å fjerne lakseskatten.
Austevoll ønsker å doble kapasiteten på mottaket og fryselageret, men opplever det som vanskelig å få gehør. Dette hindrer både fabrikkens utviklingsmuligheter, og begrenser mulighetene for å gjøre klimatiltak i bransjen, mener han.
– Vi ønsker å tenke miljø fremover, men det koster oss mer og mer. Jeg etterlyser litt «backing», sier han, og legger til:
– Kommunen skal ikke være en brems. Jeg tror mange går lei.
– Kunne halvert utslippene
Den høymoderne, 5.500 kvadratmeter store filetfabrikken på Røting stod klar for knappe tre år siden. Inka vil allerede bygge ut, forteller Austevoll. Han peker mot et område bak den relativt ferske fabrikken, der han ønsker å sprenge inn i fjellet.
– Her vil jeg utvide fryselageret, det er et område på rundt 1.000 kvadratmeter. Vi kunne halvert CO2 utslippene våre om vi fikk tillatelse til det, hevder han.
Inka foredler laks og ørret. I dag mottas mye av fisken i Oslo, før den fraktes til fabrikken på Os. Men så må store deler av filetene fraktes tilbake igjen til hovedstaden, fordi det ikke er nok lagringsplass utenfor Inka.
– Nå kjøres det dobbelt, sier Austevoll.
Det medfører helt unødvendige utslipp, mener han.
I dag har Inka kapasitet til å fryse opp mot 40 prosent av produktene, inkludert det de fryser i containere utenfor lokalene. Det vil si at rundt 60 prosent må fraktes tilbake over fjellet for å legges på frys i Oslo.
Strømstøtten gikk i null
Inka-gründeren har drevet fabrikken i snart 40 år.
I fabrikkhallen står det to fileteringsmaskiner, som til sammen kan ta unna rundt 44 fisk i minuttet.
De rosa-oransje filetene som sendes og sorteres langs de blå samlebåndene i fabrikken har nesten en hypnotiserende effekt på tilskuerne i «showrommet» i etasjen over. Her produseres 60 tonn ferdig produkt hver dag, opplyser fabrikksjef Tor Helge Eiken. – Det tilsvarer 80-90 tonn helfisk, legger han til.
Både frys og filetering er energikrevende. Inka-ledelsen har gjort flere grep for å spare på strømmen. Blant annet brukes spillvarme fra kjøl og frys til å varme opp vaskevann og smelte is fra transporten.
Les også: Inka og Bremnes Seashore bruker spillvarme til å spare enorme mengder strøm
Inka anslår at besparelsen tilsvarer opp mot 4,3 millioner kilowattimer, har selskapet tidligere opplyst til Teknisk Ukeblad.
Fabrikken fikk også strømstøtte. Men alt gikk til å betale for tiltakene som var påkrevd for å få støtten, forteller Austevoll.
– Vi måtte lese 47 sider, inkludert ord jeg aldri har sett før i mitt liv, for å i det hele tatt sette oss inn i hvordan vi skulle søke, sier «Kakki» om søknadsprosessen.