Ifølge JellySafe sin oversikt ser utviklingen for perlesnormanet enda mer illevarslende ut i år, enn før fjorårets manetvinter. Forskerne advarer imidlertid mot å trekke forhastede konklusjoner.
Antall observasjoner av den sviende maneten har økt, i forhold til på samme tid i fjor. Da opplevde oppdretts-Norge en vinter preget av skrekksår og fiskedød, etterfulgt av en større andel produksjonsfisk – fisk med sår eller mangler, i markedet.
Maneten tok livet av rundt tre millioner laks i sjøen i fjor, og det er enda ikke klart hvilke tiltak som fungerer best for å hindre angrep.Torsdag gikk Mattilsynet ut med at de den siste tiden har fått inn flere meldinger om manetangrep, og at et stort antall fisk allerede har dødd som konsekvens.
Økt oppmerksomhet
Man kan jo miste nattesøvnen av mindre. Men ifølge Tina Oldham og Tone Falkenhaug fra Havforskningsinstituttet (HI), som er tilknyttet JellySafe-prosjektet, kan det være lite hensiktsmessig å ta sorgene på forskudd.
– Antallet observasjoner har de siste ukene økt fra. Kan dette si noe om hvilken perlesnormanet-vinter vi har i vente, eller handler det også om at flere melder inn observasjoner?
– For øyeblikket kommer alle våre data om distribusjon og antall av Apolemia fra Dugnad for havet, der alle kan melde inn observasjoner – og andre rapporter vi mottar fra næringen. Dette gjør at antall observasjoner kan avhenge mye av medieoppmerksomhet og bevissthet. Som et resultat er det ikke lurt å sammenligne antall observasjoner mellom år og prøve å forutsi hvordan denne vinteren blir, svarer Oldham.
Forskerne mener det er mer informativt å undersøke mønstrene i observasjoner, og stille spørsmål som: Hvor kommer de fleste observasjonene fra? Hvor blir store mengder Apolemia observert? Øker eller minker antallet observasjoner? Øker eller avtar spredningen av observasjoner?
Ulike typer stikkende celler
Noen oppdrettere håper at strømgjerder, nedsenkbare merder eller brislingnøter med små masker kan bidra i kampen mot maneten. Mange oppdrettere er likevel i villrede om hva de skal gjøre, dersom maneten kommer inn i merdene, i år igjen.
Les også: Næringen følger nøye med på perlesnormaneten: – Usikre på om det vil virke
– Det er en lang rekke mulige forebyggings- og avbøtende tiltak som er foreslått, og som vurderes. Som du påpekte, har elektrisk stimulering vist seg å utløse de stikkende cellene i andre manetarter, men det er foreløpig uklart om det samme vil være sant for Apolemia, sier Oldham.
Det er manetens neslegift som gjør skade på fisken. HI-forskeren forklarer at ulike arter av maneter har forskjellige typer stikkende celler, også perlesnormaneten Ulike stikkende celler reagerer på forskjellige triggere, som kan inkludere elektriske, mekaniske og kjemiske stimulanter.
Ser på flere mulige tiltak
Når det gjelder masker, vites det ikke hvor tynne disse må være for å forhindre manetskader.
– Vi vet heller ikke hvor dyp barrieren må være. Så langt har alle masseaggregeringer (tusenvis av fragmenter) vært på overflaten, men vi har regelmessig påvist Apolemia i vannprøver ned til 200 meter, opplyser Oldham.
På forskningsstasjonen til HI i Matre, hvor det er et sterkt brakklag, har de sett maneten nesten daglig, men ingen på overflaten.
– Alle koloniene vi har sett har vært på eller under tre meter, under brakklaget. Dette er alle ting vi jobber med å forstå bedre i JellySafe-prosjektet, sier Oldham.
Fisken i dypet
Forskerne har også diskutert virkningen av nedsenkbare merder, med samarbeidspartnere fra næringen. Blant annet har Sinkaberg erfart at dette potensielt kan virke positivt mot maneter.
– På vårt anlegg i Austevoll i fjor, mens fisken i overflatemerdene var hardt rammet, var fisken i en lukket merd med vanninntak på 30 meters dyp upåvirket. Tilsvarende var torsken i merder nedsenket under 30 meter også upåvirket. Fra det vi har hørt fra næringen, ser fisk i kommersielle, nedsenkede merder ut til å ha blitt spart for de verste konsekvensene. Men Apolemia ble fortsatt påvist i nedsenkede merder og korrelert med økende forekomst av vintersår, sier Oldham.