– Ikke legg til rette for propellfly om det kommer jumbojetter

Eide Fjordbruks daglige leder, Sondre Eide, gir kudos til Havbruksutvalget, på fagseminar om villaks og akvakultur i Bergen. Han kommer også med egne anbefalinger.

Fra scenen forteller Eide om sine erfaringer med lukkede løsninger og lusekamp. Så reiser en kar seg opp fra forsamlingen, ber om mikrofon, og sier:

– Jeg var på nippet til å selge alt fiskeutstyret mitt da jeg hørte Nøstbakken fortelle om Havbruksutvalgets rapport i stad. Men nå fikk jeg motet tilbake etter å ha hørt på deg. Jeg skal vente med å selge det.

Mannen er (etter utsagnet å dømme) elvefisker, og heller misfornøyd med utvalgets anbefalinger, som salen nettopp ble gjenfortalt av utvalgets leder, Linda Nøstbakken.

Eide selv er imidlertid storfornøyd med rapporten.

Miljøfleksibilitet som gulrot
– Jeg vil gi kudos til utvalget. De har gjort en vanvittig god jobb, og jeg ble oppriktig glad da jeg leste rapporten. Det er gledelig å se at det endelig legges fokus på innovasjon, utvikling og bærekraft, sier han fra scenen.

Til iLaks utdyper han at han er særlig fornøyd med utvalgets forslag om miljøfleksibilitet.

Med «miljøfleksibilitet» mener utvalget at man kan åpne for en økning i ordinære akvakulturtillatelser for aktører som oppfyller visse miljøkrav.

Miljøfleksibilitet kan fungere ved at oppdrettere kan få justert kapasiteten, ved å velge mellom produksjon med null- eller lavutslippsteknologi, og produksjon med annen teknologi.

Dette ligner dagens ordning med unntaksvekst, der aktører som dokumenterer lave antall lakselus per fisk i en periode bakover i tid får mulighet til å øke kapasiteten (en ordning som utvalget for øvrig vil skrote).

Fra scenen forklarte Nøstbakken at man også kan velge teknologi for lavutslipp som er sertifisert av en uavhengig tredjepart, og få økt volum.

–  Miljøfleksibilitet gjør at man kan utvikle produksjonen dersom man har innovasjon. Det er en driver for utvikling, sier Eide til iLaks.

Lovpriser lukket
Eide Fjordbruk har prøvd og feilet, og til tider lyktes, i kampen mot lakselusa, forteller Eide fra scenen.

– Vi har jobbet mye med Havforskningsinstituttet og andre forskere for å bekjempe lusa. Kjøpt en mye utstyr som ble til boss, testa ut mye teknologi som har ført til forbedringer, men ikke til bekjempelse av luseproblemet.

De siste årene har Eide Fjordbruk jobbet med et eget utviklingsselskap for det som ifølge Eide er verdens største lukkede anlegg i sjø: «Watermoon» er et resultat av flere års studier av fisk og utvikling av teknologi.

Han har flere ganger uttrykt klokketro på lukkede anlegg.

Les også: – Lukkede anlegg i sjøen er svaret

– Ikke legg til rette for propellfly om det kommer jumbojetter
Eide adresserer også Havbruksutvalgets anbefaling om å revurdere arealforvaltningen på lokaliteter, som et tiltak mot spredning av lus.

– Ikke legg til rette for propellfly om det kommer jumbojetter, advarer han.

Arealforvaltningen må legge til rette for ny teknologi, og ikke vurderes som om det kun skal finnes åpne anlegg fremover, utdyper han.

– Med lukka anlegg trenger man strøm, infrastruktur og så videre, og man har en helt annen situasjon med biosikkerhet, sier Eide.

Fagseminaret om villaks og akvakultur er arrangert av Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskeforbund.

Havbruksutvalget har siden 2021 sett på tillatelsessystemer i oppdrett og tiltak for teknologiutvikling som gir bærekraftig vekst. Rapporten skal på høring i januar.