I tigerens øye: Norske gullgravere i Kina-markedet

Høy pris å betale for markedsadgang til Midtens Rike.

«Han som rir på en tiger kan aldri stige av,» heter et gammelt kinesisk ordtak. I kveld feires nyttårsaften i Kina. I morgen er det den første dagen i Tigerens år.

Deler av Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. En gammel myte forteller at Buddha ba alle verdens dyr på fest for å gjenopprette verdens fred og orden. Det var bare tolv dyr som møtte opp. Som takk gav Buddha disse den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.

I 2022 er det tigerens år, et dyr som kjennetegnes som modig og energisk, men også impulsiv og ulydig.

Beskrivelsen av tigeren er unektelig ganske illustrerende for dem som har prøvd lykken med å smugle norsk laks inn i det kinesiske markedet.

Diplomatisk
NRK Brennpunkt presenterer denne uken et grundig og gjennomarbeidet stykke journalistikk i sin dokumentar, fordelt over to episoder, om tildelingen av Nobel-prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, den påfølgende politiske isolasjon av Norge og de negative følger dette fikk for norsk lakseeksport til Kina.

Og ikke minst den dramatiske historien om fengslingen av SalMars salgsrepresentant Yimin Dong, som nå sitter i en celle i et kinesisk kvinnefengsel med en dom på 14 år. Den kinesiskfødte norske statsborgeren Yimin Dong sitter inne på fjerde året nå – for smugling av laks.

Les også: SalMar og Sekkingstad knyttes til smugling av laks til Kina

Den diplomatiske og juridiske oppfølgingen hun har fått fra norske myndigheter er lite ærerik, og står unektelig i en viss kontrast til hva som ble gitt to lykkejegere og leiesoldater som for noen få år siden ble dømt for et drap i Kongo.

Dong drev selskapet SalMar Pacific, eid 50/50 sammen med SalMar. Hun representerte storoppdretter SalMar på sjømatmesser, og ble altså fengslet i 2018. For dem som følger laksenyheter tett var det lite nytt NRK bragte til torgs, men for den brede norske offentligheten er det nok flere aspekter av historien som ikke er like godt kjent.

Knefall
Regjeringens knefall for stormakten Kina, ikke minst ved avvisningen av Dalai Lama i 2014, høstet mange spaltemeter. Den var æreløs og noe av et bunnpunkt for norsk utenrikspolitikk og kampen for menneskerettigheter.

Imidlertid var ikke dette et solospill av regjeringen Solberg. Tvert i mot, Solberg hadde bred politisk støtte og ryggdekning i saken, målbåret av daværende opposisjonsleder, nå statsminister, Jonas Gahr Støre (Ap).

I oppdrettsbransjen var det velkjent, og slett ingen hemmelighet, at en god del laksedistributører bedrev ulovlig smugling av laks fra Vietnam og inn i Kina. Det foregikk en utstrakt videredistribusjon av laks fra det lutfattige transittlandet Vietnam og inn i det mektige nabolandet i nord.

Et enkelt Google-søk på «lastebiler+elvebåter+Vietnam+Kina+iLaks» vil fort avdekke en rekke artikler om dette temaet i denne avis.

Forbudstid
Nettopp det at varene var forbudt å importere, drev prisene opp og gjorde forretningene ekstra lønnsomme, ikke ulikt Al Capone og andre spritsmugleres erfaringer under forbudstiden på 1920-tallet.

Her var det stor formuer å tjene – i en fei.

For et hurtigvoksende marked, som har potensiale til å sluke unna langt over 100.000 tonn laks årlig – og forventes å øke betydelig i årene som kommer – er etterspørselen etter den røde laksen høy. Ikke minst siden rødfargen betyr lykke og ethvert kinesisk festbord bør by frem et rikelig utvalg av både kjøtt og fisk. Når tilbudet av fisk kun dekker en brøkdel av etterspørselen, går prisen opp.

Midtens Rike
I NRK Brennpunkt knyttes SalMar og Sekkingstad til den lukrative, men i mange år ulovlige geskjeften. Omdømmeskadene for selskapene er åpenbare. Men de var slett ikke alene, på norsk side, om å delta i denne virksomheten. Nå sitter flere andre eksportfirma musestille i håp om at de ikke skal bli viklet inn i denne delikate affæren.

Flypakket fersk laks til Kina prises fortsatt skyhøyt over markedspris, riktignok drevet av lavt tilbud grunnet corona-restriksjoner mer enn redusert markedsadgang i dag. For i 2022, eller Tigerens år, nærmer Norge og Kina seg en normalisering i sine diplomatiske forbindelser. Norges regjering har på ydmykende vis forpliktet seg til å sitte stille i båten hvis dets sjømatleverandører igjen skal få full tilgang til det veldige markedet i Midtens Rike.