Holst jobbet i en årrekke i Havforskningsinstituttet (HI), og kjenner arbeidet inngående. I et Facebook-innlegg som er blitt delt flere steder i løpet av helgen utdyper Holst hvordan HI har jobbet mot blant annet lakselus.
«Jeg var sterkt involvert og en pådriver i HI’s lakselusforskning i perioden 1997 til ca 2004/5. Blant annet utviklet jeg trålmetoden som fortsatt er i bruk og ledet trålingene i disse årene. Utviklet også laksetrålen som ble brukt, sammen med 3 trålspesialister.
Frem til 2001 fant vi mye lus på smolten i fjordene. Etter at oppdretterne kom i gang med Slice behandling fant vi så godt som ikke lus fra 2002 i forhold til årene før. På det meste hadde vi 60 lus i snitt i Sognefjorden i 2000. Estimatet for dødelighet mener jeg var rundt 90 % om vi satte grensen på 10 lus som dødelig. I ettertid ga 2000 årsklassen normalt fiske i distriktet mens vi nærmest hadde predikert dens utryddelse.»
Store feilkilder
«I slike tilfeller må en som forsker gå i seg selv og spørre om hva en gjorde feil.
Etterhvert innså jeg at det måtte være store feilkilder i trålmetoden. Lusinfisert smolt er høyst sannsynlig mye lettere å fange enn de som ikke er infisert trolig fordi de endrer adferd og går ut av stim og vandringsstrukturen. Jeg mener videre at de vandrer saktere og akkumuleres rundt området luspåslaget skjedde. Bakgrunnen for dette var at vi i en del tilfeller så at vi kunne få store påslag inne i fjorden men små påslag lengre ute mot havet i den samme smoltutvandringsbølgen. De lusinfiserte ble igjen inne og vi samlet den samme lusinfiserte konsentrasjonen om og om igjen. De uten lus var ute i havet for lengst. Det var også slik at i årene med mye lus fikk vi store fangster, de lusinfiserte var enklere å fange. Sampling med trål er meget komplisert og en skal alltid stille spørsmål til selektiviteten, ikke minst i så kontroversielle saker som denne.»
Holst påpeker at i HIs risikovurdering for 2014, tabell 4.3.2., oppgis ikke lusedata lengre tilbake enn til 2010.
«De årene det virkelig var lus på smolten er utelatt. Vi snakker om en tidsserie på 16-17 år, 5 presenteres. Dette forundrer meg, HI har og er kjent med hele serien.»
«Det andre du ser er at det er meget lave luspåslag sammenlignet med de over 60 i snitt i Sognefjorden i 2000. Ser du på resultatene fra Trondheimsfjorden vil jeg kalle det for ‘Null lus!'»
Overdriver
«Jeg mener altså at HI overdriver kraftig i fargesetting og estimert dødelighet i samme tabell. Og jeg savner en diskusjon og vurdering omkring selektiviteten av lusinfisert smolt i trål. Jeg savner rett og slett en dypere innsikt i vurderingen av det grunnleggende datamaterialet hos de som har gjort analysene og dradd konklusjonene.»
Samtidig som den tidligere HI-ansatte havforskeren går ut og påpeker svakheter i forskningsarbeidet, går den ferske HI-direktør Sissel Rogne i Bergens Tidende til frontalangrep på Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), etter sistnevntes bekymringsmelding om forskningsarbeidet.
Holst tar til orde for en uavhengig kommisjon bør se nærmere på arbeidet.
«Som jeg har skrevet før mener jeg det kun er en uavhengig kommisjon som kan komme videre på dette feltet. HI og NINA’s direktører viste i sitt svar til NSL med all tydelighet at de har inntatt forsvarsposisjonene. Når så store og tunge institusjoner gjør dette fra topphold kan man glemme å få en objektiv vurdering av realitetene, ganske enkelt fordi det er knyttet for mye institusjonell prestisje til standpunktene som er tatt og flagges. Men leser du nøye vil du også se at det taes mye forbehold om usikkerhet, blant annet på HI’s hjemmeside. Det samme i Metalice. Dette er bra men det er ikke bra når folket her på FB ikke viderefører de samme forbehold men behandler HI og NINA data og resultater som fasitt. Hva vet de feks om trålseleksjon?»
Den erfarne havforskeren mener det er andre faktorer som bør vektlegges, dersom en skal finne årsakene til villaksens tilbakegang.
Populasjonsregulerende
«Jeg skal samarbeide positivt med en slik kommisjon fordi det er viktig for meg som sann villaksvenn å komme nærmere lusens reelle betydning som populasjonsregulerende faktor for villaksen. Og jeg vil da gå i dybden på tingene jeg lar ligge over.
Vet at jeg gikk for hardt ut selv den gangen (se artikler på Scholar) og jeg vet at flere forskere går i samme fellen i dag. Og jeg mener altså at kun en offentlig kommisjon vil kunne vurdere disse problemstillingene på en objektiv måte, blant annet fordi problemstillingen knytter tett opp til hvordan vi forvalter de pelagiske bestandene i Norskehavet og overbeitingen der. Her sitter også HI med rådgivningsansvaret. Denne sammenblandingen et meget uheldig om en ønsker en uhildet og objektiv vurdering av hele sakskomplekset fra HI sin side. Sammenblandingen av relaterte fagfelt innen samme rådgivende institusjon mener jeg er uheldig og bør vurderes politisk, de bør skilles i mine øyne.»
Holst oppfordrer til ydmykhet fra forskningsmiljøet, og være åpne på at en ikke kan alt.
«Det er kanskje like vanskelig å studere havet og prosesser i havet som universet. Den dagen vi mister ydmykheten og tror vi vet har vi tapt. Såpass har jeg lært etter å ha gått i samme fellen en del ganger.»
