Sinkaberg om vekst, eierskap, skatt og kampen om NTS.
På nytt har debatten om formuesskatt og vilkårene for norsk eierskap blusset opp. Ordskiftet rundt milliardærer som tar meg seg lommeboka, og flytter til Alpene eller Vesterålen, er knallhardt.
Svein-Gustav Sinkaberg er konsernsjef i SinkabergHansen, et selskap han og de to søsknene eier 53,6 prosent av. Han retter seg godt opp, får en alvorlig mine når tema formuesskatt og eierskap er tema for samtalen.
– Det jeg egentlig vil du skal skrive om dette, er at jeg ikke vil kommentere noe om skatt.
– OK, men det er jo et egentlig her, så jeg antar du har noen tanker om det?
– I Norge er det ikke lov å klage på en skatt som fungerer feil uten at du blir mobbet etterpå. Det har vi sett mange eksempler på. Før noen tar et oppgjør med det, og begynner å diskutere hva Norge skal leve av, hvem skal skape arbeidsplassene og hvordan skal det skje?
– Om vi ikke kan ta den diskusjonen også, vil ikke jeg kommentere på formuesskatten. Jeg har råd til å betale min formueskatt, men det er selskapet som gir meg pengene til å betale med. Det er få som forstår det, derfor vil jeg ikke si hva jeg mener om det.
Er du redd for å få Rødt og nett-trollene etter deg?
– Nei, de kreftene bryr jeg meg ikke om, men jeg synes det er helt urimelig at norsk næringsliv ikke skal få bringe opp et problem, uten å bli møtt av useriøse kommentarer fra politikerne våre.
– Beslutningstakerne burde vært de første som så at dette er en utfordring. Når de ikke gjør det, så tenker jeg vi får bare forholde oss til det som kommer. Privat kan jeg betale, men det er så lenge SinkabergHansen som selskap kan komme opp med pengene.
– Hva er årsaken til det harde klimaet i det offentlige ordskifte?
– Jeg vet egentlig ikke, men det ser ut som om det har blitt en opplest rett til å kunne si slikt som «de rike skal flås». Jeg syns behandlingen av Gustav Witzøe har vært grell. Han skulle hatt klapp på skuldra for den jobben SalMar har gjort, men tvert imot så blir han i mine øyne møtt med mobbing.
– Gjør dette debattklima noe med deg som eier og næringsdrivende?
– Ja, det gjør det, og særlig når kommentaren fra politikerne er, «har du ikke råd til det, så får du jo bare selge». Hvem andre skal bygge næringa videre, enn de som allerede har gjort det? Det er iallfall et spørsmål som kan stilles.
Svein-Gustav Sinkaberg. (Foto: Steve Hernes).– Det kommer mer
– Er kommende verdifastsetting av konsesjoner og formuesskatt uunngåelig i dagens politiske situasjon?
– Det kommer jo noe, det er det ingen tvil om. Jeg tror alle skal være forberedt. Dette er ikke noe som kommer mot ei næring. Nå er det konsesjoner til havbruksselskap, men i neste runde er det jo fiskekvoter og mange andre ting. Det må være forberedt på, tror jeg.
– Vi står foran noen utfordringer, ikke bare i hele Norge, men i hele verden. Det må skattepenger inn til staten. Det vi ikke forstår, er hvorfor det tas mer på formue. Vi betaler nå skatt på penger som trengs til videreutvikling, for å skape nye overskudd. Om så skatten på overskudd hadde vært på 30 prosent, skulle vi nok levd med det.
– Det var kanskje litt klokt å ligge lavt da debatten om Witzøe og skatt raste, men nå har du jo fått sagt litt om skatt allikevel da?
– Jeg regner jo med at mange vil ha sterke meninger om det jeg sier, men har ikke noe problem å stå for det. Det jeg ikke orker er å være den som står frem og sier vi nå må få mindre skatt.
Kampen om NTS
Fra hovedkontoret til SinkabergHansen på Marøya ser en rett over Nærøysundet til dampskipskaia i Rørvik, der flere aktører i næringa holder til. Ikke minst NTS, der aksjonærene det siste året har gått i skytteltrafikk fra den ene til den andre ekstraordinære generalforsamlingen.
Muligheten til å kjøpe NTS ble ikke SinkabergHansen invitert til. Det var Svein-Gustav Sinkaberg den gang noe forundret over.
– Vi må jo som alle andre bare forholde oss til den historien. Den vedrører jo ikke oss som selskap som sådan, men vi registrerte jo all uroen. Det er uheldig i en region som er avhengig av tilflytting og at det er et arbeidsmarked som fungerer godt. Sånn sett har prosessen vært negativ, sier Sinkaberg.
– Mener du fortsatt dere burde ha vært en kandidat de skulle forhandlet med?
– Det som jeg sa den gang, handlet mer om at vi ikke skjønte hvorfor ei krone ikke var ei krone. Hvorfor de hadde bestemt seg for hvem de skulle selge til.
– Om vi hadde villet vært med, er et spørsmål i seg selv. Det var mer muligheten til å være med vi etterlyste. Om evnen til å bli med var til stede, er noe annet. Det er store penger det er snakk om. For egen del er vi minst like opptatt av å utvikle selskapet som å kjøpe oss stor, sier Sinkaberg.
Svein-Gustav Sinkaberg. (Foto: Steve Hernes).– Vekst er nødvendig
Ute i korridoren står et bord og to gamle, men godt bevarte stoler. Det var hans farfar, sildekjøperen Erling Sinkaberg, som i sin tid samlet og restaurerte gamle møbler. Faren, Finn Sinkaberg, har ifølge sønnen fortsatt mer enn ett ord med i laget, men eierskapet er det nå han og søsknene som har.
Lisbeth Berg-Hansen og familien gikk tidligere i år ut og lanserte et mulig salg til et begrenset antall kandidater. Sinkaberg eier 53,6 prosent. Berg-Hansen 44,4 prosent, mens resterende eies av fire andre. Familien Sinkaberg ser på sin side ikke for seg noe salg.
– Om vi skal selge, er det om vi ikke skulle håndtere dette lengre. Vi er jo to familier som eier selskapet, og det er jo blitt kjent at den ene vurderer salg. Det er en prosess som har pågått ei stund.
– Er det aktuelt for dere å kjøpe?
– Det finnes alminnelig forkjøpsrett, så det får henge der, så får pris avgjøre om det er mulig. SinkabergHansen har et tett samarbeid med Emilsen Fisk, og andre mindre aktører i regionen. En trenger ikke eie for å få til god drift. Vi er fortsatt enige om samdrift og at vi skal være selvstendige selskaper fremover.
– Vekst er helt nødvendig. Det er med vekst vi kan møte de stigende kostnadene med, men muligheten er veldig begrenset slik det er nå. PO-7 ble nå gult, da er det ingen vekst på auksjon. Hvorvidt det er rett å være med fremover ved å kjøpe konsesjoner, det må vi vurdere fra tilfelle til tilfelle, avslutter Svein-Gustav Sinkaberg.
