Norge var nøytral da første verdenskrig brøt ut i august 1914 – for 100 år siden i år. Men Norges nøytralitet og nasjonale integritet skulle snart bli stilt på prøve.
Mat- og fettmangel på kontinentet
Allerede etter et knapt års krigføring var mat- og fettmangelen merkbar i Tyskland. Tyskerne var derfor villige til å betale godt for norsk fisk. I 1914 ble en tønne feitsild solgt for 10-12 kroner. I september året etter var prisen steget til 40 kroner, ifølge boken «Bergen Børs 1813-2013», utgitt av Bodoni Forlag.
Norge var nøytralt, men i Storbritannia ble fiskeeksporten til Tyskland sett på som en hjelp til fienden.
I 1915 var de norske fiskeriene blitt avhengige av sentralmaktene Tyskland og Østerrike. Årsaken var at tyske fartøyer kom i hopetall til nøytrale Norge og kjøpte fisken direkte opp fra norske fiskere. Eksportørene var satt ut av spill. Men de gode eksportprisene førte i sin tur med seg uakseptable fiskepriser innenlands. Dessuten var det norske folk avhengige av nødvendige varer fra England. Sammen med salget av fisk til Tyskland, var dette en farlig kombinasjon som snart skulle dra inn de norske fiskeriene i de britiske blokadepolitikken.
Sentral mellommann
Den britiske regjering besluttet nå å gå til blokadekjøp av norske fiskeprodukter. En mann skulle stå sentralt i dette arbeidet: Den britiske konsul i Norge, bergenseren Alfred Martens.
Den geskjeftige kjøpmannen forslo at engelskmennene burde kjøpe hele den norske fangsten av islandssild vinteren 1916. Etter støtte fra utenriksminister Ihlen undertegnet Norge en slik avtale 5. februar 1916. Utover våren ble to tredjedeler av Norges fangst solgt dit til faste priser.
I starten var handelen hemmelig. Martens, eneinnehaver av firmaet Johan C. Martens & Co., på folkemunne kalt «Tran-Martens», opptrådte som stråmann og kjøpte mellom februar og april 1916 fiskevarer for det den gang astronomiske beløpet 160 millioner kroner. Etter hvert som tønnene med sild hopet seg opp på kaiene i Bergen, uten at Martens reflekterte verken på norske eller tyske tilbud, kom ryktene om at Martens handlet direkte på ordre fra London. Mens innbyggerne i de tyske byene sultet, lå fisk i Bergen og råtnet. Dette blokadekjøpet ble avløst av fiskeriavtalen av 5. august 1916.
Paralleller til dagens marked
Idag driver Søren Martens laksebørsen Fish Pool, som handler finansielle kontrakter av fisk – uten fysisk levering. I likhet med Albert Martens er han en mellommann blant kjøpere og selgere av fisk. Han er imidlertid ikke direkte i slekt med Albert Martens.
– Nei, jeg kan ikke skryte på meg at jeg er en del av tran-grenen. Jeg er av baker-grenen, humrer Søren Martens. Martens bakeri er en tradisjonsrik og velkjent virksomhet i Bergens-området.
Fish Pool omsetter årlig rundt 100.000 tonn laks på finansielle kontrakter. Ikke et kilo fisk blir levert i selskapets lokaler på Fantoft i søndre bydel av Bergen.
Tilbake til den store krigen. Britene krevde nå kontroll over den fisken Norge ikke hadde bruk for. Statsminister Gunnar Knudsen foreslo et kompromiss: Norge skulle selge inntil 15 prosent av fisken sin til andre land enn Tyskland. Samtidig inngikk Norge en avtale om kobber med England. Tyskerne fikk snart vite om avtalen, og snart satte de inn ubåtene sine mot den norske handelsflåten. Etter at Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig i 1917, senket de 300.000 tonn skipstonnasje i måneden.
Gigantavtale
I 1916-17 kjøpte britene fisk fra Norge til en verdi av bortimot en halv milliard kroner, og hadde et tap på nærmere 200 millioner kroner. Fiskeriavtalen med Storbritannia ble betalt, men ikke uttatt, noe som ga enorme lagre i Norge. Denne avtalen skapte store vansker for ferske produkter. Avtalen opphørte i slutten av 1917, og ble avløst av en statlig kjøpeplikt fra januar 1918. Alle kjøp ble foretatt av Statens Fiskecentral i Kristiania.
Og hvordan gikk det med Alfred Martens? 20. november, ni dager etter fredsavtalen for første verdenskrig ble signert i en jernbanevogn i Compiegne-skogen utenfor Paris, døde han. Martens var ikke eldre enn 34 år gammel, da han fikk hjertelammelse av spanskesyken.
Kilder:
Bergen Børs 1813-2013, Bodoni Forlag 2013
Bergen bys historie, Alma Mater Forlag 1995
Bergen havn gjennom 900 år, Universitetsforlaget 1985
Ferskfiskens historie – omsetning av ferskfisk gjennom 100 år, Forlaget Nordvest 1987
