– I forhold til den globale sluttetterspørselen er det negativt

Skjelvende børser fulgte med på kjøpet da Donald Trump ble gjenvalgt som USAs overhode. Dag Sletmo påpeker at markedsstrømmene har en tendens til å finne nye veier.

Onsdag kveld viste Trump stolt frem sine tolltavler, som ifølge ham markerer en «frigjøringsdag» for USA. Tavlene viste at varer fra EU ilegges en generell toll på 20 prosent, mens Norge skulle få en tollsats på 15 prosent. Senere ble det klart at tollen mot Norge egentlig blir på 16 prosent.

USAs president har flere ganger i løpet av de siste månedene kommet med en rekke tolltrusler mot land i alle himmelretninger, for så å utsette eller redusere dem. Nå mener han tilsynelatende alvor.

– Et initialt sjokk
En global handelskrig er varslet. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) kaller det «det mest alvorlige tilbakeslaget for verdenshandelen siden mellomkrigstiden». Han benekter for øvrig at Norge har en effektiv tollsats på 30 prosent mot USA, slik Trump hevder.

Midt oppi tollstormen er store deler av sjømat-Norge samlet i Bergen på Salmon City. DNB-analytiker Dag Sletmo har blitt noe av en hedersgjest å regne på konferansen. Hvordan en tollsats på 16 prosent kan slå ut for den norske sjømatnæringen, vil ikke Sletmo uttale seg for spesifikt om på nåværende tidspunkt. Men:

– Det skaper generelt stor usikkerhet, sier han til iLaks, om all forvirringen rundt hvordan USA-toller kan påvirke Norge.

Les også: Trumps tollsjokk kan gi bråstopp for lakseeksporten til USA

Sletmo minner imidlertid om næringens evne til å omstille seg.

– Så har laksebransjen gjennom årene vært flink til å tilpasse seg allverdens ulike markedshindre. Slikt gir gjerne et initialt sjokk, og så endrer markedsstrømmene seg. Som da Russland innførte importforbud mot norsk laks, og da Kina ble et nær stengt marked, sier han.

Laks er ikke som biler
Analytikeren påpeker videre at laks skiller seg fra en rekke andre varer, som for eksempel biler. Trump legger 25 prosent toll på alle utenlandske biler som importeres til USA.

– USA er verdens største sluttmarked for norsk laks. Men man kan ikke gjøre med laks som med utenlandsk bilproduksjon. Sånn sett er laks bedre stilt, sier Sletmo, og utdyper:

– Med slike toller legges mye av kostnadene på bilprodusentene selv, og de vil tape markedsandeler til amerikanske bilprodusenter. Men i sjømat har ikke USA samme mulighet til å bytte ut utenlandske varer med egenproduserte, siden produksjonen er gitt av naturen. Det innebærer at konsumentene må ta mer av regningen i form av høyere priser. Mye mer av tollen på fisk vil lempes over på konsumenten, enn tilfellet vil være for eksempelvis biler eller andre produkter hvor USA kan skalere opp egen produksjon.

På en annen side: Når lakseprisen for amerikanske konsumenter går opp, blir etterspørselen deres lavere – alt annet like.

– Det er selvsagt negativt. Men det gjenstår å se hvor mye det betyr, sier Sletmo.

Les også: Sjømatrådet ser begrenset effekt av mulig USA-toll

Plaster på såret?
Mot Chile, som i dag dominerer laksemarkedet i USA, setter Trump opp tollmur på ti prosent.

– Chile får også toll, om enn litt lavere enn Norge. Det vil nok mange norske aktører tenke er et plaster på såret – at da blir det ikke så mye konkurransevridning. Men i forhold til den globale sluttetterspørselen er det negativt. Hvis noen produsenter møter handelshindre i enkeltmarkeder mens andre ikke gjør det, er det lettere for handelsstrømmene å tilpasse seg, bemerker Sletmo.

Når det gjelder hvordan tollen kan påvirke fôrkostnader, tror ikke Sletmo at USA isolert sett har så mye effekt.

– Men om det nå blir mye tollmurer rundt omkring i verden generelt, kan det få større effekt. Det meste av råvarene som brukes i norsk oppdrettsfôr er jo importert, sier han.

Les også: Perfekt storm: Carnegie frykter EBIT-fall på opp mot 50 prosent etter tollsjokket

Mowi-topp: – Foretrekker en verden uten toll
COO for salg- og marked i Mowi, Ola Brattvoll, er også til stede på Salmon City. Fra scenen kommenterer han de siste tollnyhetene:

– Jeg er sterk i trua på at vi skal klare å håndtere det som kommer nå også, selv om det er mye usikkerhet knyttet til dette. At vi og resten av bransjen skal klare å minimere effekten av tollsatsene, sier han, og fortsetter:

– Men det er klart at vi foretrekker en verden uten toll. Frihandelsavtaler hadde vært bedre både for Mowi og for bransjen.

Les også: Her prøver de å bryte seg ut – for å få en fot innenfor hos oppdrettsselskapet