Seks strategier fra beste praksis i næringen som kan implementeres av alle oppdrettere.
Oppdrettsnæringens viktigste oppgave er å produsere mat, både i dag og i fremtiden. Vårt felles mål er å kunne tilby sunne og bærekraftige måltider som er tilgjengelig for forbrukerne og lønnsomme for oppdretterne, samtidig som vi ivaretar fiskens helse og velferd.
Det er utfordrende å balansere økonomi og økologi, men gevinsten når man lykkes er stor. Oppdrettere øker lønnsomheten, miljøbelastningen fra næringen reduseres og fiskehelse og velferd forbedres.
Fôringsprosessen er på mange måter kjernen i enhver oppdretters drifts- og forretningsmodell, og står dermed helt sentralt i arbeidet for å optimalisere og forbedre utnyttelse av fiskens tilvekstpotensial.
Det er ingen entydig fasit for hvordan man best fôrer oppdrettsfisk, og gode resultater har blitt oppnådd ved ulike tilnærminger. Vi har likevel identifisert noen strategier, tiltak og fokusområder som vi har sett at gang på gang leverer økt tilvekst, bedre utnyttelse av ressurser, lavere fôrspill og kortere produksjonssykluser. Dette er lærdommer fra et tett samarbeid over mange år med oppdrettere i Norge og Chile, som er bransjeledende på fôring og tilvekst.
Her er seks strategier som kan implementeres av enhver oppdretter i arbeidet med å optimalisere fôringsprosessen, med utgangspunkt i hva vi har lært fra “beste praksis” i næringen:
- De setter fôring i kjernen av strategi, drift og organisasjon
Fôring av laks er oppdretteres viktigste jobb. Den store utfordringen er å sikre at hvert eneste måltid optimaliseres med tanke på tilvekst, fôrspill og velferd. Det krever en hel del av organisasjonen som helhet og som lag. De beste oppdretterne sørger for at fôring ligger til grunn for alt de gjør. De skaper en fôringskultur fra toppledelse til røktere. God, profesjonell og konsekvent fôringspraksis implementeres på alle nivåer av virksomheten. Fra selskapets strategi og visjon til personalprosedyrer, møteagendaer, insentiver og operative sjekklister.
- De tar beslutninger basert på fakta og data
Når vi spør fôrerne og tilvekstsenter-lederne med de beste biologiske resultatene om fôringsregimer og -strategier svarer de ofte at de ikke vet hvorvidt de gjør ting riktig eller ei. Dette har overrasket oss. Til tross gode resultater generasjon etter generasjon, er de beste fôrerne svært åpne for nye ideer og tilnærminger og de er ivrige etter å innføre oppdatert og ny kunnskap om fôring i hele organisasjonen. Likevel må nye idèer underbygges av fakta og data.
Stadig flere oppdrettere bruker i dag data og statistikk for å støtte opp under beslutninger og lete etter forbedringspotensiale. Oppdretterne som lykkes med dette ser til data og statistikk når de søker kontinuerlige, trinnvise forbedringer. Med andre ord, de handler på fakta.
- De har en holistisk tilnærming til fôringsprosessen
Fôringsprosessen fra A til Å innebærer mer enn å starte, justere og stoppe fôringen fra en fôrflåte eller et tilvekstsenter. Hele prosessen inkluderer produksjonsplanlegging og fôringsstrategi, teknologi og utstyr på flåter og i merder, fôrbestilling og silologistikk, i tillegg til statistikk og analyse og overvåkning av miljøparametre. Ulike deler av prosessen utgjør et sammensatt system, hvor alle ledd er viktige og må fungere sammen.
En holistisk tilnærming til fôring strekker seg over flere akser i tid og rom, fra før fisken settes ut i havet – produksjonsplanlegging, helsekontroll ved smoltanlegget, smolttransport, etc. – til etter slakting – analyse av resultater, miljøtesting, læring, etc.
De beste oppdretterne har god kontroll over alle de ulike delene av prosessen. De kartlegger alle delene av prosessen og bruker ressurser på å styrke de svakeste leddene i prosessen for å gjøre hele systemet mer effektivt og robust. De vet at den eneste veien til fremragende resultater krever både tankesett og systemer for kontinuerlig forbedring.
- De fokuserer på mennesker
Oppdrettsnæringen har gjennomgått en storstilt teknologisk utvikling de seneste årene, og utviklingen ser ikke ut til å stoppe opp med det første. Innovasjonen blomstrer i næringen og en rekke nye teknologiselskaper og leverandører dukker opp og leverer et vidt spekter av løsninger og teknologier som skal forbedre og utvikle næringen. Ny teknologi åpner nye muligheter for å bedre forstå, analysere og vurdere hva som skjer i merdene, men teknologi er ikke alene løsningen på alle utfordringer.
Mennesker er, og vil fortsette å være, den viktigste brikken i alle oppdretteres drift. De beste oppdretterne vet at hvis ikke de også investerer i menneskene gjennom ansettelser, opplæring og utvikling, vil alle investeringer i teknologibaserte prosjekter være bortkastet. De vet at de må jobbe med å involvere hele organisasjonen og forskjellige interessenter, fra toppledelse til driftsperatører, for å lykkes med teknologidrevne endringsprosjekter og kontinuerlig forbedring.
- De er kostnadsbevisste og gjør en kost-nytte-analyse når de investerer i teknologi for å forbedre fôring
Hvor mye penger bruker vi på å fôre fisk? De fleste poster på en oppdretters budsjett kan knyttes til fôring. Fôring – og kostnader knyttet til fôring – er kjernen i driften. De produserer måltider ved å fôre laks.
Kostnader knyttet til fôring omfatter alt fra innkjøp av fôr til utstyr, fôrflåter og lønn til personell. De beste oppdretterne tar dette med i kalkylen når de skal gjøre en investeringsbeslutning på ny teknologi. De investerer der det monner mest, der de får den høyeste marginalnytten knyttet til fôring og tilvekst for pengene de bruker.
Stadig flere leverandører melder seg på i kampen om å levere utstyr til oppdrettere. Oppdretternes utfordring blir å vurdere kostnad opp mot nytte; hva vil kunne forbedre og effektivisere driften? Ny teknologi kan se flott ut på nettsider, uten å forbedre drift, fôring og bunnlinje.
- De strekker seg etter 100 % oppetid og bygger solid infrastruktur
For å oppnå fremragende resultater, må det jobbes med forbedring over tid. I en ideell verden, bør hvert måltid, i hver merd, hver eneste dag, være optimalt. Men alle som har fôret laks eller jobbet på et oppdrettsanlegg vet at dette er et helt urealistisk mål. Det er rett og slett for mange usikkerhetsmomenter, kompleksitet og uforutsette hendelser gjennom en produksjonssyklus. Sykdom, alger, dårlig vær og lus. Fokus burde derfor være på det man kan kontrollere og forbedre, for å ha så høy oppetid som mulig på alle komponenter og deler av fôringssystemet. Hvert minutt med nedetid på utstyr som stopper fôringen er tapt tilvekstpotensiale og tapte penger.
De beste oppdretterne bygger et robust system, i stedet for å fokusere på å få enkelte deler til å virke. Dette involverer alt fra fôrlogistikk, siloer, slanger, blåsere og kameraer til sensorer, strøm, internett og fôringsprogramvare; start med å analysere og registrere hvor i systemet det oftest oppstår feil. Fokuser deretter på de lavthengende fruktene og enklest implementerbare løsningene.
En god start er å lage en hendelseslogg for å holde oversikt over nedetid på utstyr og teknologi, enten det er kameravinsjer, ekkolodd eller fôrspreere. Få oversikt over hvilke hendelser og nedetid på utstyr som påvirker fôringen mest over en to-ukers periode, og få orden på dette. Benchmark forskjellige lokaliteter og merder og hold øye med “grønne dager” – dager der alt fungerer og ingenting kommer i veien for planlagt fôring.
Et robust system krever i tillegg en helhetlig løsning for IT-infrastruktur. Teknologiske muligheter kan være bortkastet hvis de ikke blir støttet av infrastruktur som muliggjør enkel og fleksibel implementering av utstyr og lagring av data. Det er derfor helt avgjørende at nødvendig infrastruktur kartlegges i forkant av teknologiske anskaffelser.
Etter at oppetid og robusthet i infrastruktur har nådd et tilfredsstillende nivå, er det på tide å vri fokus over på det vi kaller for “equipment alignment”. Dette dreier seg om å justere og kalibrere alt til perfeksjon, fra fôrspreder til kalibrering av siloer. Dette er hvor de aller beste drar fra hovedfeltet.
Hvor kan du begynne?
Veien til en optimalisert fôringsprosess er lang og krever mye innsats, og det vil alltid være noe som kan forbedres. Ting kan alltid gjøres bedre. Likevel kan relativt enkle tiltak innføres, som en start, som både er kostnadseffektive og effektive med tanke på drift.
Start med å stille noen grunnleggende spørsmål. Har vi en definert fôringsprosess fra A til Å? Har vi en strukturert måte å benchmarke resultater og holde følge med utviklingen? Har vi et fôrings-sentrert fokus gjennom hele organisasjonen, fra styrerom til merdkant? Har vi kontinuerlige prosjekter for å forbedre fôring? Svarer du ærlig på disse spørsmålene, har du et godt utgangspunkt for å starte en endringsprosess.
