Normpriser for strøm og råolje er ganske lett å fastsette, da det er standardprodukter. Men det finnes mange kvaliteter og størrelser for laks og ørret som har ulike priser. Næringen må vurdere om de ønsker detaljert rapportering og et presist skattegrunnlag, eller om enkel rapportering og bruk av standardsatser kan være en lettere løsning. Og hva kan gjøres for at færrest mulig får et skattegrunnlag som er høyere enn virkelig inntekt? Altså blir overbeskattet.

I forrige artikkel ble eksempel på utregning av normpris SUP3-4 kg fisk vist. Men hva med andre kvaliteter?

Normpriser for PROD-fisk

PROD-fisk er ikke lov å eksportere, og salg til «uavhengig kjøper» må derfor skje til norsk kjøper. Det gjør sammenligningen av priser fra mindre og integrerte enklere. Noen integrerte har stor nok filetkapasitet til å bruke all PROD-fisk internt i bearbeidede produkt. Priser på bearbeidede produkt er i praksis umulig å regne kontrollerbart tilbake til sløyd laks pris, og jeg antar at en normpris kun vil bli utregnet basert på det PROD-fisk volum som selges til «uavhengig kjøper» i Norge som sløyd laks.

Normpriser for ORD, ASC, Organisk, nødslakt etc

Det kreves et visst volum solgt i spotmarkedet og et visst minimum antall oppdrettere for å kunne forsvarlig regne ut en normpris til bruk i skattlegging. Oppdretterne bør derfor gi innspill om hvor et normprissystem vanskelig kan fungere. To eksempler:

• Organisk laks er et spesielt produkt med stort prisavvik fra standard SUP Global Gap laks
• Et nødslakt, spesielt av mindre fisk, kan gi betydelig mye lavere pris enn snittpriser for 1-3 kg laks etc

Dette er to eksempler hvor det enkelt kan dokumenteres hvilken fisk som holdes utenom Normprissystemet. For et robust og fungerende skattesystem bør kriteriet ikke besluttes ved slaktetidspunktet. Organisk, Label Rouge og ørret er eksempler der produktet/ skattlegging besluttes ved smoltutsett. Oppdretter kan ikke «velge» at Mattilsynet pålegger nødslakt eller at en laks er godkjent som Organisk. Derfor er dette gode eksempler hvor bokført inntekt, virkelig inntekt, kan brukes og ikke normpriser.

Hvor enkelt eller komplisert skal normprissystemet være?

Her er det vanskelig avveining. Et normprissystem medfører at noen vil bli over- noen underbeskattet. Det er uunngåelig:

• Et presist normprissystem vil gjøre at avvikene blir mindre, og de grovere over- og underbeskatninger unngås. Men krever mye av oppdrettere og myndigheter.
• Et enkelt normprissystem vil kreve mindre administrasjon, men gi større avvik. Blir avvikene for store, undergraves legitimiteten, troverdigheten, til skatten som skal betales.

Begynne med det presise og så forenkle senere?

En mulighet er å begynne presist og hente inn priser på alle ni størrelser fra 1-2 til 9+ kg på alle kvaliteter: SUP, ORD, PROD, Global gap, ASC, Label rouge, organisk etc. For eksempel syv ulike produkt og ni størrelser gir 63 priser som skal rapporteres hver uke fra hver oppdretter. Men etter noen kvartaler vil et Normprisråd se mange sammenhenger.

Eksempler:

• Det er et nokså standard avvik mellom ORD og SUP. For eksempel 2-3 kroner fratrekk
• Det er et nokså standard tillegg for ASC–fisk. For eksempel 2-4 kroner tillegg.
• Global Gap er nokså likt priset vanlig SUP.
• Det er nokså lik pris for PROD A fisk 1-3 kg. PROD A større enn tre kg betales også likt etc.
• PROD-prisene varierer mye gjennom året, og henger ikke sammen med SUP eller ORD– prisene. PROD må ha egen prisfastsettelse.
• Svært få oppdrettere har Label Rouge.  Normpriser ser ikke ut til å fungere som skattegrunnlag?
• Ørret korrelerer dårlig med lakseprisene. Det gjør justering av skattegrunnlaget med resultat av kontrakter vanskelig.

Starte enkelt og vurdere mer detaljer senere?

Mindre oppdrettere avtaler hver uke priser med eksportørene. Da avtales ikke 63 priser, men hovedprisene, og så standardsatser for fratrekk og tillegg. Bør næringen ta det som utgangspunkt, og foreslå normpriser?

Eksempler:

• 9 SUP-priser fra SUP1-2 til SUP 9+ (eller fra 8+) og 3 PROD priser. Prod A fra 1-3 kg og 3+ kg, samt PROD B.
• Ha standardfratrekk og tillegg for ORD og ASC.
• Nødslakt, Organisk og Label Rouge og andre tydelig definerte spesialkvaliteter med klart høyere produksjonskostnader holdes utenom.
• Ørret bør holdes utenom normprissystemet? Primært på grunn av kontraktsmarkedet.

Hvis ikke næringen tar initiativ og foreslår forenklende rapportering og standardsatser tror jeg myndighetene ikke har annet valg enn å starte detaljert. Det vil være en stor kostnad for oppdrettere å lage system for så detaljert rapportering, for så noen kvartaler senere få beskjed om så komplisert system ikke trenges. Kan det bli en vinn-vinn hvis næringen foreslår forenklet rapportering og bruk av standardsatser?

Blir normpriser og standardsatser en fordel eller ulempe for oppdretter?

Normpris olje og strøm
Myndighetene er fornøyd med systemet med normpriser for olje og strøm, og viser til det i høringen. En vesentlig forskjell er at der er normprisene minimumspriser. Er Brent spotprisen 80 dollar/fat, vil aldri et oljeselskap si at de kun oppnådde 70 dollar. De har i så fall valgt å selge billigere enn de kunne solgt risikofritt på børsen (noen tekniske justeringer for kvalitet, men prinsippet er det viktige). Ingen selskaper kan hevde å bli overbeskattet innen olje eller strøm!

Normpris laks og ørret
For laks finnes det ikke noen spotbørs. Normprisrådet skal motta priser og regne gjennomsnitt. Det må være et mål at færrest mulig skal bli overbeskattes. Derfor bør der ligge forsiktighet i alle normprisberegninger og standardsatser.

Eksempler:

• Hvis for eksempel ORD-fisk betales 2-4 kr/kg lavere enn SUP-fisk kan et normprisråd legge seg på et høyt fradrag. Ikke et gjennomsnittlig fradrag.
• For å sammenligne salg til uavhengig kunde fra mindre og integrerte oppdrettere, må en salgsmargin (eksportørmargin) fastsettes. Skal det være en dokumentasjon basert på kostnader og inntekter i en salgsavdeling eller et enkelt tall? For eksempel 2% eller 2 kroner/kg?
• For mindre oppdrettere er det verdifullt å dokumentere at det i enkelte uker kan være svært store prisvariasjoner. Det er godt argument for å be om bokførte tall som skattegrunnlag.
• For større oppdrettere som slakter hver dag vil store talls lov jevne ut de positive og negative avvikene. Men hvis det finnes systematisk avvik er det viktig å påpeke. Er det noen oppdrettere som jevnt over får lavere pris for sin SUP4-5 eller PROD3+ fisk, vil det gi feil beskatning ved bruk av normpriser. Fraktkostnader er lett å justere pr pakkeri, men finnes andre argument?
• Forslag om å senke skattegrunnlaget med standardavvik i normprisberegningen kan vurderes.  

Dette er viktig at næringen tar med i høringen. Så langt kan jeg ikke se at høringsforslaget har tatt hensyn til denne viktige forskjell på normpriser for olje og strøm og for laks.

Hvor ofte bør det rapporteres?

Næringen har i dag ukentlig Nasdaq–rapportering som gir en prisreferanse som brukes i kontrakter mellom oppdretter og salg (eksportør) og mellom salg og uavhengig kunde (importør eller bearbeiding). Det er usikkert om næringen ønsker dobbel rapportering, både til Nasdaq og et normprisråd, av den samme informasjon. Et forenklende forslag kan derfor være:

• Oppdrettere med egen salgsavdeling rapporterer ukentlig, slik det gjøres til Nasdaq i dag. Men det vil gå fra frivillig til pliktig rapportering.
• Mindre oppdrettere rapporterer sin ukentlige salgspris pakkerikant månedlig til Normprisrådet.
• Da vil det bli en ukentlig referansepris tilgjengelig slik næringen har i dag. Månedlig kan Normprisrådet beregne og offentliggjøre månedens fire eller fem ukers normpriser som foreslått skattegrunnlag. Kvartalsvis blir det en formell prosess med endelig fastsettelse av normprisene for de om lag 13 uker kvartalet består av. Det endelige skattegrunnlag for inntekten skal fastsettes kvartalsvis. Lettest er nok å fastsette kjøpspriser Oslo som skattegrunnlag kvartalsvis. Så brukes selskapenes virkelige kostnader for å komme til merdkanten i skatteregnskapet.

Normprisrådet kan vurdere å outsource den ukentlige produksjon til et indeksselskap. Slik Nasdaq Clearing i dag utarbeider den ukentlige spotpris og Kontali Analyse utfører revisjonen. Så kan indeksselskapet sende månedlig rapport til Normprisrådet pr selskap med de tall som skal brukes for å regne ut normprisene.

Enten kun bokførte tall eller kun normpriser anbefales

Finansdepartementet foreslår tre ulike alternativer for å fastsette skattegrunnlaget, inntekten:

• 2023. Bokførte inntekter for både spot- og kontraktssalg fra oppdretterne, altså slik regnskapet føres i dag.
• 2024. En kombinasjon av normpriser og bokførte priser. Normpriser for spot, og bokførte tall for kontrakter.
• 2025. Normpriser for både spot og kontrakter.

Kombinasjon av to modeller blir den dårligste løsning:

Forslaget for 2024 vil bli en komplisert løsning både for oppdretter og myndigheter, samt legger til rette for skattetilpasninger. Eksempler:

• Hvordan merke og kontrollere hvilken fisk som er brukt til kontrakt og hvilken som er solgt i spot? Det blir derved to inntektsføringer?
• Oppdretter må holde unna kontraktsfisken i Trinn 1 i skattegrunnlaget. All fisk som ikke selges på kontrakt skal normprisskattlegges. Kontraktsfisk skal være basert på virkelig, bokført inntekt. Det vil kreve et omfattende manuelt system som blir vanskelig å etablere og kontrollere.
• Er spotprisene lavere (høyere) enn kontraktsprisen er det fristende å rapportere lavt (høyt) volum levert i fastpriskontrakten. En fastpris bearbeidingskontrakt inngått av et datterselskap utenfor Norge vil i praksis gi lite mulighet for innsyn.

Her tror jeg Mowis høringssvar av 5. des. 2022 er en god advarsel: «Vi har hørt skrekkhistorier fra kraftindustrien om selvangivelser på 1.500-1.600 sider. Systemet er i tillegg manuelt, er vi blitt fortalt.» Forslaget om kombinasjonsmodell for 2024 blir ekstremt byråkratisk og vanskelig å håndheve både for oppdrettere og myndigheter.

Fish Pool vil foreslå bruk av bokførte tall også for 2024 og anbefaler å skrote kombinasjons-modellen. Oppdretterne vil få kort tid fra en forskrift blir vedtatt mot slutten av året til å lage systemer og praktiske løsninger for en så komplisert modell. Å legge opp til en så manuelt krevende skatteløsning kun for et år er vel ikke en god bruk av ressurser?

Anbefaling til høringssvar

Fish Pool var tydelig i vår anbefaling i vårt høringssvar fra 4. januar. Fish Pool anbefaler bruk av oppdretters bokførte inntekter som skattegrunnlag. Næringen bør fortsatt argumentere for bokførte inntekter, i det minste for bruk også i 2024. Men det kan også skje at normpriser og prisråd blir endelig besluttet. Derfor er det klokt å også komme med konstruktive innspill som både kan gi enkel rapportering og minimere risiko for at enkelte oppdrettere blir overbeskattet ved bruk av normpriser.