– Hvis vi år etter år bare kopierer det vi gjorde i fjor, så svinner vi hen

Lovundlaks-topp Jacob Palmer Meland har klokketro på potensialet i offshore oppdrett. Men entusiasmen er i ferd med å forringes av frustrasjon.

– Jeg må være ærlig om at den entusiasmen vi hadde da vi startet med dette for fem år siden.. nå føler jeg på en viss frustrasjon, sier Meland.

Han sitter på Aibels kontor i Haugesund, sammen med blant andre Utror og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). Alle de ovennevnte håper på et nytt lakse- og industrieventyr til havs.

Risiko for etterpåskatt
– I starten så jeg på SalMars satsing på offshore havbruk som en trussel, fordi jeg skjønte at de kan drive på en helt annen måte til havs. Jeg skjønte at det her kan være noe som kan ta næringen videre inn i fremtiden. Og at her må vi posisjonere oss, sier Meland.

Lovundlaks eier 50,2 prosent av aksjene i Utror, som i samarbeid med industribedriften Aibel har utviklet en nedsenkbar løsning for offshore oppdrett. SalMar har på sin side ledet an i offshore-satsingen på laks – men for dem er det uaktuelt å gå videre uten at staten deler risikoen. SalMar frykter at det kommer grunnrenteskatt først etter at driften har blitt lønnsom.

Les også: SalMar: – Havbruk til havs vil være umulig dersom staten tilbyr det verste av begge verdener

– Har dere noen betenkeligheter rundt grunnrenteskatt?

– Både SalMar og politikerne er fornuftige, så her håper jeg man finner gode løsninger som både gir oss risikoavlastning, og sikrer fellesskapet sin del av verdiene som en dag kan skapes til havs, sier Meland til iLaks.

Ressurskrevende satsing
Utror og Lovundlaks fremstår mer opptatt av at den politiske prosessen rundt offshore lakseoppdrett ikke skal dra for langt ut i tid. I likhet med Olav-Andreas Ervik, daglig leder i Utror, ønsker Meland å kunne forholde seg til en mer forutsigbar tidslinje.

Les også: Utror etterlyser ærlig tidslinje for havbruk til havs: – Det er kritisk

De planla for en utlysningsprosess i 2025, men Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) jobber fortsatt med saken i 2026. Denne uken åpnet NFD for at det kan lyses ut større områder.

– Vi legger en del ressurser i dette. Da synes jeg jo at det er litt tøft å prate med MOMEK og andre samarbeidspartnere om hva politikerne tidligere har sagt, og jobbe ut fra det, og så sklir tidslinjen, sier Meland til de oppmøtte hos Aibel.

– Da kjenner jeg jo på en litt gnagende usikkerhet om vi egentlig vil det samme? Vi må spille på ball alle sammen for å få dette til, fortsetter han.

En rekke underleverandører er involvert i prosjektet til Utror, og satsingen krever betydelige investeringer. Ett av anleggene kan koste opp mot to milliarder kroner.

Les også: Utrors nedsenkbare enhet skal kunne produsere 2,4 millioner laks til havs

Lys i husene
– Vi må sørge for at ringvirkningene vil komme kysten langs Norge til gode. Vi har et kjempe utgangspunkt i Norge med laks, og aktører som er verdensledende på offshore installasjoner, slår Meland fast.

En storstilt laksesatsing til havs vil også gi nye arbeidsplasser langs kysten.

– I Lovundlaks kjenner vi på et ansvar for lokalsamfunnene. Det har alltid vært viktig å skape arbeidsplasser og lys i husene. Det presset og den forventningen tror jeg er sunn, og den skal alle eiere føle på. Det vi skaper må gi muligheter for generasjoner. Jeg vil at de som arbeider i Lovundlaks, og lokalsamfunnet rundt oss, skal føle på en trygghet. Og vi skal ikke leve på overføringer fra andre steder i landet. Men det skal være sunne, livskraftige samfunn.

Les også: – Det var ingen lavthengende frukt å starte med oppdrett av laks

Tre bønner til regjeringen
På verftsrunden i Haugesund slår Meland følge med Andreas Lie. Lie er CMO i industrikonsernet MOMEK, som ble medeiere i Utror i september i fjor. Han mener det er tre ting som er avgjørende for at offshore‑prosjektet til Utror skal bli en realitet:

– Det viktigste er en ærlig og forpliktende tidslinje fra myndighetene, slik at industri og leverandører tør å holde folk og kapasitet mobilisert over tid. Videre må utlysningsområdene være store nok til reell industriell utvikling med god biosikkerhet og effektiv drift. Til slutt må rammebetingelsene gjøre det mulig å bygge og beholde leverandørkompetanse lokalt. Helgeland har allerede mye av erfaringen som trengs – men uten forutsigbarhet risikerer man å miste nettopp den gjennomføringsevnen havbruk til havs er avhengig av, kommenterer Lie.

Les også: – Vi har hatt et regelverk som en Nokia 3210, for å sette det på spissen