Høy luftfuktighet gir utfordringer for lakseslakteriene

– Du får ikke til avfukting i sånne anlegg bare med å ta det via kjølebatteri, sier senioringeniør Jan Erlandsen i Rambøll. 

Mye vann, høy luftfuktighet og lav temperatur: Dette er den termodynamisk krevende miksen i et typisk lakseslakteri. Fysikkens lover advarer om at slikt ligger lagelig til for uønsket kondens. Enhver unnselig dråpe bør få alle varsellamper blinke iltert rødt. For skulle en dråpe som har kondensert høyt oppunder taket uten forvarsel falle ned på en fiskefilet, skal alt på samlebåndet i prinsippet kastes.

– Derfor er lakseprodusentene så happy med å få inn luft som hindrer kondensering på flater, sier Odd Olav Fosso, gründer og salgsingeniør i F-tech, i en pressemelding.

Fukt og fiskefett
Ikke nok med at slik kondens kan få Mattilsynet til å forlange full brems i produksjonen. Også andre myndigheter følger nøye med.

– Arbeidstilsynet begynner å bli veldig oppmerksomt. Under vasking med høytrykksspyler blir det mange små vannpartikler i lufta. De kan til tider være oppblandet med mye laksefett, og den blandingen er ikke spesielt grei å puste i seg, poengterer Inge Blomsø i Fosen ventilasjon, som har levert flere ventilasjonsløsninger til fiskeindustri.

Så det gjelder å kvitte seg med fuktigheten så raskt og effektivt som mulig. Det er ikke rett frem i produksjonslokaler som skal holde temperaturen på mellom 8 og 12 °C, og hvor det blir mye fuktighet fra vasking og frisk luft. Å fjerne fuktigheten med kjølebatteri i vanlig ventilasjon er ingen god idé.

– Vi har prøvd det i lakseslakteri tidligere, men måtte installere avfuktere etter hvert, forteller Erlandsen i Rambøll.

Han har prosjektert samme avfukterløsning til to nye lakseslakterier: Cermaqs anlegg på Storskjæret i Steigen, og Lerøy Midts anlegg på Hitra. Installasjon står Harstad luftteknikk og Fosen ventilasjon for.

– Det er veldig strenge krav til fuktighet og temperatur – der var det ikke mye å gå på, fastslår Gudmund Gundersen i Harstad luftteknikk.

Senker duggpunkt ned mot -20°C
Erlandsen og kollegene har forlangt at relativ fuktighet skal ned til 45 prosent for å holde flatene tørre i alle driftssituasjoner.

– Vi kjører en god del omluft for ikke å blande inn uteluft som plager anlegget, og nok friskluft til å ta hensyn til arealet og antall personer som jobber der, forklarer Fosso. Blandingen av uteluft om omluft gir ganske kjøling luft i anlegget. Med avfukterne dyttes duggpunktet ned mot 15 til 20 minusgrader.

– Slik får vi veldig mye plass til å plukke opp fuktighet inne i produksjonslokalet, poengterer Fosso.

Avansert automasjon
Selve styringen skiller seg fra en standard avfukterløsning.

– Vi har skreddersydd et automatikksystem rundt avfukterne, slik at de fungerer som tilluftsaggregat. Varme- og kjølepådrag, friskluftsinnblanding og avfukting styres etter behovene i produksjonen, forklarer prosjektleder Morten Strandskog i F-tech. Han har programmert løsningen i tett samarbeid med Rambøll. Automatikken håndterer tre driftssituasjoner:

• Med vanlig produksjon (slakting)
• Når anlegget vaskes ned
• Når anlegget tørkes ut og gjøres klart til nye produksjonsskift

– Alt skal være tørt og fint når et nytt skift kommer på jobb neste morgen, understreker Strandskog.

Så langt gode erfaringer
Begge fabrikkene ble satt i drift før sommeren, men ingen av dem har kommet opp i full produksjon ennå. Det betyr at avfukterløsningene ikke har opplevd de mest ekstreme forholdene ennå; full produksjon sommerstid nå.

– Så langt ser anleggene ut til å fungere veldig bra, sier Erlandsen.

– Automatikkløsningen er litt nybrottsarbeid, og vi vet ennå ikke om det fungerer 100 prosent. Men som tidlig erfaring kan man si at det virker bra, sier Blomsø om anlegget på Hitra.