– Hovedmålet vårt må være utslippsfrie anlegg, og om man kaller de lukket eller noe annet er ikke det viktigste

Rødt-leder i Tromsø, Bendik Hugstmyr Woie, stemte nei til all oppdrett utenfor lukkede anlegg i Tromsø kommune. Men selv mener han det ikke er nøye hva man kaller løsningen på miljøutfordringene i næringen for.

– Hovedmålet vårt må være utslippsfrie anlegg, og om man kaller de lukket eller noe annet er ikke det viktigste. Det viktige er at man er sikker på at det ikke kommer utslipp eller rømming. Rødt Tromsø mener at vi ikke skal ha flere anlegg eller større MTB (maksimalt tillatt biomasse journ.anm) i dagens situasjon, skriver Woie i en e-post til iLaks.

Meningene vært delte i etterkant av det omstridte vedtaket.

– Vi ser mange som er veldig positive, blant annet i avisenes kommentarfelter, og at næringa har gått veldig høyt ut. Det viktigste for politikerne blir vel likevel å vekte hensynene mot situasjonen vi ser på kysten vår.

Vil ha mer fokus på forurensing
En av de som har gått høyt ut er Stig Nilsen, konserndirektør for havbruk i Lerøy.

I forrige uke sa Nilsen til iLaks at han mente vedtaket kunne være lovstridig, og at det ikke er rom for å stille teknologikrav for akvakultur i plan- og bygningsloven.

Og det er nettopp tilbakemeldinger på formalia og prosess som har stått i sentrum, ikke det faktum at kommunen ønsker å løse problemer knyttet til forurensing fra oppdrettsnæringen, mener Woie.

Mye av diskusjonen rundt vedtaket har dreid seg om hvem hva kommunen har lov å vedta, og hvilken teknologi som er tilgjengelig eller ikke for å drive oppdrett i lukkede anlegg.

– Men selve vedtaket handler jo om at oppdrett skal drives i lukkede anlegg, og flere i næringen viser til at teknologien ikke er utviklet. Forstår du da at mye av tilbakemeldingene da går på formalia og prosess?

– Ja, det er ok at de ønsker å diskutere det, og jeg har selv deltatt i den debatten. Det jeg sier er at det hadde vært fint med en debatt om den forurensingen som skjer i dag både i vårt område og langs hele norskekysten. I dag er det meste av det som kalles lukkede anlegg på forsøksstadiet. Men som sagt så er det da min mening at vi ikke bør ha vekst i næringen så lenge teknologien som brukes enda medfører en stor miljøbelastning. Tromsø kommune kan da for eksempel velge å ikke sette av noen områder til oppdrett i kystsoneplanen, foruten de som har en tillatelse knyttet til seg allerede, svarer Woie.

Ønsker samarbeid med fylkeskommunen
Fylkesråd Sigrid Ina Simonsen uttalte nylig til lokalavisen iTromsø at vedtaket er mest å regne som symbolpolitikk, og at kommunen er juridisk bundet av kystsoneplanen.

– Det er vi i fylkeskommunen som gir konsesjoner i de aktuelle områdene som er åpnet, det kan ikke kommunen stoppe, sa hun blant annet.

Woie understreker at politikerne i Tromsø, og de som har jobbet med klima- og miljøplanen, vet godt hva kommunens rolle er, og at kommunen ikke deler ut konsesjoner.

– Men vi vet godt at vi kan ha et mål om å ikke ha flere konsesjoner i kommunen vår i åpne merder, og at vi vil samarbeide med fylkeskommunen om hvilke tillatelser som kommer på arealet vi har valgt å sette av. Det spørs vel hvor populært det er for fylkesrådet og gå mot lokale ønsker i en sånn sak, skriver Woie, og fortsetter:

– Vi vet også godt at Tromsø kommune ikke har noe rettslig krav om å sette av mye areal selv om det finnes en «politisk forventning» fra statsråd.

Har startet arbeidet med ny kystsoneplan
Kystsoneplanen er oppe til rullering hver fjerde år i kommunen, og ble sist behandlet tidlig på høsten 2015. Det betyr at det snart er klar for en ny runde.

– Så for oss i Rødt er fokuset på prosessen rundt kystsoneplan, og vi tenker ikke gjøre noen vedtak om oppdrett utenom det sånn situasjonen er nå.

– Arbeidet vårt med hva vi vil ha inn der er allerede i gang, og vi kommer til å lansere hva vi vil foreslå når det nærmer seg. Men politikken vår som ligger til grunn håper jeg vi har avklart, avslutter Woie.