Høstferie på visningsanlegg: – Ikke hørt om lakseoppdrett på skolen

Familien fra Haugalandet fikk en eksklusiv tur på Engesund Fiskeoppdrett sitt visningsanlegg.

En reklame for Visit Sunnhordland ruller over en tv-skjerm, på ferja fra Bergen til Sunnhordland. «Engesund visningsanlegg» står det der. Der er også iLaks på vei, for å følge en familie som har bestemt seg for å lære om oppdrett.

– Det hørtes kjekt ut. Og så er det viktig at folk kan bli opplyst om hvordan maten blir produsert. Det ser man at trengs i landbruket også, sier Else Gurine Stople.

Stople driver gård sammen med mannen, Torleif Stople. Nå står ekteparet på en kai på Fitjar, ikledd gule kjeledresser. Sammen med sønnen Henrik Stople, og Else Gurine sine foreldre, Ola og Kari Alne, er de klare for å ta vannveien ut til visningssenteret.

Familien fikk med seg gratisbilletter, da de møtte Engesund Fiskeoppdrett sine utsendte på en messe. Nå bruker de litt av høstferien til å lære mer om en bransje som de kunne lite om fra før.

En smaksprøve
Rettelse: Ola Alne viser seg å kunne ganske mye om oppdrett. Han forteller at han har lest seg opp på havbruksnæringen i forkant av besøket. Det kommer flere spørsmål fra den kanten som underbygger dette.

– Dere kommer unna lakseskatten dere da, siden dere er små, spør Alne.

– Det kan du for så vidt si, men det har store ringvirkninger også for oss, svarer Karina Bunes. Hun jobber som visningsvert, og dagens familie er blant de flere tusen gjestene som årlig besøker senteret.

Bunes forklarer at «lakseskatten» er mer enn bare grunnrenteskatt:

– Som liten aktør er det vanskeligere å nå innslagspunktet for grunnrenteskatt. For å nå det er vi avhengig av at vi ikke får biologiske utfordringer, og at lakseprisene er høye. Samtidig er det vanskeligere for oss å gjøre de nødvendige investeringene for å vokse. Om vi lykkes med å nå innslagspunktet, får vi færre kroner igjen til investeringer.

– Uansett betaler vi økt produksjonsavgift, og eierne våre må ta ut større utbytte for å betale økt formuesskatt.

Ute på visningsanlegget har Engesund seks merder med ørret. Under senteret er det flere ulike rom, skreddersydd for opplæring i oppdrett. Verten viser en liten filmsnutt om næringen, og familien får smake på både fisk og sukkertare.

Les også: Amerikanere på laksetur: – Mer nyansert enn man skulle tro

Om fotavtrykk
Bunes forklarer alt fra luselasere til vaksinering av smolt, og tar dem med inn i et rom med blått lys og en utstoppet ørn på veggen.

– I dette rommet snakker vi om fotavtrykk. Dessverre har all matproduksjon et fotavtrykk, men det gjelder å ha så lite av det som mulig, sier Bunes.

Hun står foran en installasjon av en merd over havbunnen. Her tar hun familien gjennom næringens utfordringer, blant annet med å nytte slam, unngå rømming og redusere bruk av plast.

Lite om oppdrett på skolen
Bunes forteller at de har en del skoleklasser fra niende trinn med på visningssenteret. Skoleklassene får gratis visning, og de siste årene har Engesund betalt buss for at elevene skal komme seg ut til Fitjar.

Når elevene er på besøk, er et av temaene arbeidsmuligheter i næringen. Henrik Stople går i åttende klasse, og kan ikke huske å ha lært noe særlig om havbruksnæringen på skolen.

– Jeg har ikke hørt om lakseoppdrett på skolen, i hvert fall, sier han.

Bunes forteller at det å ha skoleklasser på besøk er noe av det mest givende ved jobben.

– Det er alltid to-tre stykker som sier at de kunne tenke seg å jobbe i bransjen etter en dag her.

– Folkeopplysning
Før familien får servert fiskesuppe, ser iLaks sitt snitt til å høre hva de tar med seg hjem, etter å ha tilbragt dagen på visningssenter.

– Det har vært lærerikt og interessant å komme så tett på. Vi har jo lært om hele laksens vei, fra rogn til den er voksen, og om utfordringene. Mer kunnskap er som regel alltid nyttig – dette er folkeopplysning, sier Else Gurine Stople.

Hun har inntrykk av at næringen er fremoverlent for å finne løsninger på utfordringene som er, forteller hun.

– Det virker som om de har tatt en del av det som var problemer for ti år siden på alvor, sier Torleif Stople, og legger til:

– Jeg vil tro at næringen har et behov for å få ut kunnskap, og å få bort gamle fordommer.