Bård Hjelmen, daglig leder i Norwegian Mountain Salmon (NMS), mener Norge er godt tilrettelagt for gjennomstrømmingsanlegg. Slik er planene deres for landbasert oppdrett på Utsira:
– 125 millioner laksemiddager fra et anlegg som knapt er synlig. Jeg vet ikke om andre kommuner med 200 innbyggere som produserer så mye mat, sier Hjelmen.
Inne i bergknausene foran ham vil NMS bygge et gjennomstrømmingsanlegg med 72 tanker, som får pumpet inn sjøvann fra et 50 meters dyp, vest for Utsira. De vil søke om en produksjonskapasitet på 26.000 tonn – når regjeringen igjen åpner for å søke om tillatelse til landbasert akvakultur.
Skjult anlegg
Totalprisen er anslått til 2,4 milliarder kroner. Selskapet forventer et resultat etter skatt på 532 millioner kroner årlig i full drift, med avkastning på investert egenkapital etter fire år. Fotavtrykket vil de imidlertid holde smått:
– Vi går inn for et 90 prosent redusert synlig fotavtrykk i forhold til sammenlignbare anlegg, sier Hjelmen.
– Det er optimale naturforhold for dette på Utsira, men det handler også om å bevare området rundt, sier Bård Hjelmen. Her peker han mot området der NMS vil legge inngangen til en kjørbar tunnel. Foto: Tina Totland JenssenUtsira kommune ønsker prosjektet – som potensielt kan skape 60 arbeidsplasser og gi mellom seks og ti millioner kroner i ekstra skatteinntekter til kommunen – velkommen. Men de ville ikke ha vært like positive til store, synlige bygg.
– Dette er noe av det mest verdifulle kystenglandskapet vi har. Så man hadde nok aldri fått lov til å bygge noe i terrenget, sier Erik Hørlück Berg, kommunalsjef og leder for næring, miljø og teknikk i Utsira kommune.
I fjellet ser NMS for seg å legge vanninntak og avløp, inntaksbasseng og produksjonshaller. Den synlige delen blir dyphavskaien og byggene der, samt en vei som fører til anlegget, og fartøy som er innom. Massene fra utbyggingen er tiltenkt å brukes lokalt – blant annet trenger Utsira stein til en molo. Foto: Norwegian Mountain SalmonIngen røde prikker i sør
Selskapet har sett seg ut Utsira av flere grunner: Blant annet den jevne tilgangen på friskt sjøvann til gjennomstrømming, og fraværet av andre lokaliteter. Foruten Mowi, som har fått tillatelse til å drive på motsatt side av øya, er det ingen andre lokaliteter i nærheten.
– Det er planlagt fjellhaller for eksempel i Hardanger også, men man ser jo på tettheten av lokaliteter hvilken påvirkning man får fra andre anlegg der, i forhold til på Utsira, sier Odd Steffen Garvik i Norconsult, som blant annet står for planprosess og de marine forundersøkelsene. Foto: Norconsult– Gullet i prosjektet er jo det rene, smittefrie vannet – og en god resipient, sier kommunedirektør May Britt Jensen.
– Plasseringen på Utsira gir minimal risiko for smitte til og fra annen fisk. Hvert basseng vil være sin egen biologiske sone, med separat tilførsel av vann og adskilt i luftlinje, slik at det ikke vil være mulig med smitte fra et basseng til et annet, forklarer William Vossgård, som er prosjektleder for teknologi i NMS.
– Det er enklere å overvåke hvordan fisken har det når det er på land, siden da har man plass til mer monitoreringsutstyr. Det gjør at vi veldig kjapt kan se om fiskens helse utvikler seg i negativ retning, og dermed være proaktive med behandling og håndtering av fisken, sier William Vossgård. Foto: Tina Totland JenssenKutter rundt åtte tankbiler daglig
Anlegget vil ha en årlig produksjon av slam på 80.000 tonn (med syv prosent tørrstoff). Etter nedtørking til 25-35 prosent tørrstoff ville frakt og leveranse ha kostet 45-60 millioner kroner årlig, og krevd rundt åtte tankbiler om dagen – noe som ville økt NMS’ fotavtrykk på øya.
– Det har jo vært tett kontakt med kommunen om de ulike løsningsalternativene, men jeg grudde meg til å si til May Britt (kommunedirektøren) at vi måtte ha svære slamsiloer på kaien her, med lukt og alt det innebærer. Vi måtte finne en annen måte å ta oss av slammet på, der vi også fikk ned volumet, sier Hjelmen.
Løsningen de vil gå for, er et mindre pyrolyseanlegg som får plass på området, lager sin egen energi, og kan bidra til å redusere slamutslippet med 70 prosent.
Her vil det være dypvannskai slik at større fartøy som «Norwegian Gannet» kan legge til. Videre vil de blant annet legge kontor, fôrlager, slamhåndteringsanlegg og anlegg for oksygenproduksjon her. Foto: Norwegian Mountain Salmon– Fiskeslammet går gjennom en oppvarmingsprosess der det omdannes til syntetisk gass, biokull og varme. Før selve pyrolysen vil vi tørke slammet til 80 prosent tørrstoff, sier Adiam Negassie fra Norwegian Green Tech, som står bak pyrolyseløsningen.
Negassie forklarer at de 80.000 tonnene med slam i stedet ender opp som 1.200 tonn biokull. Dette kan for eksempel brukes til jordforbedring, gjødsel/kompost eller vannrensing.
– Det blir ingen biorest. Alt omdannes til produkter og gir en sirkulær verdikjede lokalt. Biokull har den unike egenskapen at den lagrer karbonet, noe som gjør biokull til et godt tiltak i kampen mot global oppvarming. Vi løser også utfordringen knyttet til de store massene slammet ellers ville medført, og dermed logistikkproblemet, sier hun.
Omtrent her vil NMS sin inntakstunnel komme inn i inntakskummen, der sjøvannet skal føres inn mot anlegget. Herfra pumpes det opp til et inntaksbasseng, som vil fordele vannet til alle produksjonshallene ved hjelp av gravitasjonskraft. Vannet pumpes deretter ut igjen under tarebeltet. Foto: Tina Totland JenssenHåndteringen av slam på anlegget har også vært viktig for å få kommunens velsignelse.
– Det har vært en skepsis som er helt naturlig, i og med at dette er noe helt nytt som nærmest ingen har prøvd før, sier kommunalsjef Berg om folkets syn på saken.
– At man skal håndtere slam på anlegget har vært viktig, slik at man slipper en haug med lastebiler over øya for å frakte det vekk.
Komparative fordeler
– Jeg tror at skal Norge lykkes som oppdrettsnasjon, må man tenke helhetlig når man velger lokasjon, sier Hjelmen.
Han mener at Norge er særlig godt tilrettelagt for gjennomstrømmingsanlegg.
– RAS kan man bygge hvor som helst. Da må vi tilrettelegge for de komparative fordelene vi har, ta i bruk all teknologi – og bruke teknologien der den har den beste forutsetningen for å lykkes, sier han.
Alfred Bjørlo (stortingsrepresentant for Venstre og medlem av Næringskomiteen) er også med ut til Kvalvikvågen. Han sier seg enig i Hjelmens utsagn om å gjøre bruk av komparative fordeler.
– Denne typen anlegg som vi ser her er ikke hele løsningen for fremtidens oppdrett, men jeg tror det er en del av løsningen, sier Bjørlo.
– Jeg vil virkelig skryte av den gjengen her, som tør å utfordre hele bransjen, og tenke offensivt på hvordan de kan få inn bærekraft i hele verdikjeden. Og ikke minst hvordan de skal unngå store naturinngrep, samtidig som de flytter oppdrett ut av sjø. Det synes jeg er et fantastisk initiativ, er Alfred Bjørlos (V) dom. Foto: Tina Totland Jenssen– I hvor stor skala tenker du at vi kan ha landbaserte anlegg langs kysten?
– Det er store fordeler med å produsere på land, men det er i lengden ikke mulig å se for seg at vi kan ta i bruk mer og mer store arealer og sprenge ut langs kysten. Det tror jeg vil være umulig å gjøre i stor skala, av mange grunner, svarer Bjørlo.
Rockestjerner
NMS har så langt 13 millioner kroner i egenkapital, som finansierer prosjektet frem til godkjent konsesjon og reguleringsplan. I starten kom midlene fra egenkapital og strategiske eiere, blant annet Trient (som også eier Sekkingstad og halvparten av Hav Line-gruppen). De vil slakte og transportere store deler av laksen med «Norwegian Gannet» til Hirtshals.
– Sekkingstad behandlet 50.000 tonn laks i fjor, men har ambisjoner om å doble dette innen 2030. For å klare det må vi ha fisk fra nye metoder for oppdrett, i tillegg til tradisjonelt. Jeg tror ikke det blir så stor vekst i sjø fremover, og har stor tro på landbasert, sier Arne Sekkingstad i Trient, som også er prosjektleder i NMS. Foto: Tina Totland Jenssen– Har dere merket noe til investeringsvegring, i lys av økte kostnader, grunnrenteskatt, og så videre?
– Nei, det har gått overraskende lett for oss, sier Hjelmen.
– Ved neste kapitalinnhentingsrunde vil vi hente i overkant av 100 millioner kroner, og da er det mer naturlig å se mot private equity selskaper som investorer. Disse pengene vil gå til detaljprosjektering av prosjektet slik at vi har alt klart til neste finansieringsrunde, som vil gå til bygging av selve anlegget, sier Vossgård.
Bård Hjelmen og William Vossgård i Norwegian Mountain Salmon ser mot tuppen av berget, der de vil legge kaiområdet – som den eneste synlige delen av anlegget. Sørsmolt skal stå for smolten. Foto: Tina Totland JenssenHjelmen viser til at landbasert er i startfasen, og at NMS både har lært masse av, og ser opp til det andre aktører har fått til ved å flytte fisk fra sjø til land.
– Vi ser på dem litt som rockestjerner. De har fått til fantastisk god fiskehelse i sine anlegg. Jeg tror at når vi er ferdige her, og i tillegg har klart å redusere fotavtrykket med 90 prosent, vil kanskje de som kommer med nye, gode anleggsideer etter oss se på oss som rockestjerner, sier han.
Les også: Landbasert-stansen skaper usikkerhet: – Hindrer utviklingen av næringen
