Her jakter makrellstørjene i flokk ved oppdrettsmerden til Sulefisk

Økte observasjoner av makrellstørje, makrell og skarv bekymrer oppdrettere. 

På et villaksseminar nylig fortalte Sulefisks daglige leder Michael Niesar om noen av de utfordringene han som oppdretter, og fiskeentusiast, ser med bekymring på. Særlig er det de økende havtemperaturene og utviklingen i og ved havet de senere årene, som gjør at varselklokkene ringer hos oppdretteren i Solund. Tobisen er borte, makrellen gyter i fjorden og makrellstørje er et daglig syn utenfor merdene. Makrellstørjen er den største tunfiskarten.

– Når makrellstørjen kommer, kommer den i en vanvittig fart. Da kan den sprenge nøter og gi store hull i nøtene, fortalte Niesar en lydhør forsamling i Sogndal.

Les også: Gigantisk fisk brøt seg inn i Måsøval-merd: – Stort beist

Makrellstørje på matjakt
Overvåkning og forebygging av skader fra predatorer er daglig rutine hos oppdretterne langs kysten. Både skarv og makrellstørje kan gjøre mye skade og føre til nedsatt fiskevelferd når de går til angrep. Makrellstørjer som sprenger seg inn i nøter medfører også stor risiko for rømming.

I perioden august til oktober i år har røkterne hos Sulefisk observert og rapportert makrellstørjer daglig ved anleggene. Selv har Niesar fulgt nøye med i og rundt merdene via overvåkningskameraene på landbasen til Sulefisk. Han viser en undervannsvideo i en merd.

– Dette skuespillet ser vi i perioder daglig på lokalitetene. Går vi tre-fire år tilbake i tid, var sånne scener ukjente for oss. Jeg synes det er kjempeskummelt. Svetten renner når du sitter på kontrollrommet og ser sånne hendelser, sier han til iLaks.

Selv om han er bekymret er han også nysgjerrig på hvordan makrellstørjene oppfører seg rundt anleggene.

– Den videoen er interessant fordi du ser at de mindre makrellstørjene jakter i grupper.  Vanligvis ser man enslige makrellstørjer som jakter rundt merdene. Men i dette tilfellet var det fire eller fem makrellstørjer som hadde organisert seg og jaktet på makrell, kommenterer han.

Film fra undervannsovervåkningskamera hos Sulefisk

Makrell i hopetall
Makrellstørjen kan bli inntil tre meter lang, veie opp mot 500 kilo og kan svømme i en fart opp til 70 kilometer i timen. På 1950- og 60-tallet var det et stort fiske etter makrellstørje langs norskekysten. 1952 ble det fisket 11.500 tonn makrellstørje i norske farvann. I 2019 var fangsten på beskjedne 50 tonn.

Michael Niesar innser at grunnen til at makrellstørjene finner veien til norskekysten er sammensatt. Han tror at forklaringen kan finnes i kombinasjonen av endringer i Golfstrømmen, økte havtemperaturer og mattilgang.

– Det kan være at det kommer litt varmere vann til kysten av Vestlandet, eller at havstrømmen har forandret litt retningen den kommer inn på.

Likevel mener berlineren at den viktigste årsaken til økt makrellstørjebestand har med økologi å gjøre. Makrellstørjen trenger mat og har spesialisert seg på makrell.

– Makrellbestanden har eksplodert og dannet lokale makrellbestander. Makrellen gyter mest trolig også i Solund nå, sier Niesar.

Skarven med på lasset?
I tillegg til makrellen kommer skarven, som trussel fra luften. Noen steder i Solund, ytterst ute i Sognefjorden, har fjellet fått ny farge på grunn av skarven. Fjellet er delvis hvitt av avføring fra skarv.

– Skarvebestanden har eskalert. Skarven er opportunist og spiser de fiskeartene det er mest av og som er lettest tilgjengelig. Når forekomsten av tobis og brisling er kraftig redusert, trekkes skarven mot oppdrettsanleggene og angriper smolten i merdene, forklarer Niesar.

Han legger til:

– I tillegg kan det godt tenkes at den økte forekomsten av makrell i fjordene også er medvirkende til at skarven har kommet i hopetall. Jeg tror at de vanligvis er ute i havet, men så har de ikke funnet mat.

iLaks har kontaktet Havforskningsinstituttet (HI) for å undersøke om det er sammenheng mellom makrellstørje, økt makrellbestand og skarv. HI bekrefter at makrellstørjebestanden langs kysten er økende.

Havtemperatur til bekymring
At havtemperaturen også stiger, er enda en av Niesar sine store bekymringer. I foredraget sitt på villaksseminaret presenterte han data fra The Climate Change Institute ved University of Maine. De viser at havtemperaturen i 2023 ligger langt over gjennomsnittet fra 1982-2011.

– Endringene i havtemperaturen gir og vil gi utfordringer, både for villfisk og oppdrettsfisk. For vår del ser vi med frykt på manet- og algeoppblomstringen som dette vil kunne medføre, samt forekomster av nye predatorer, sier Niesar.

Og det er ikke bare havtemperaturen som bekymrer Niesar i forhold til klimaendringer.

– Sommermånedene i år var de varmeste på omtrent 120.000 år ifølge FNs klimaovervåkingstjeneste, og i praksis de varmeste i menneskehetens historie. Klimaendringene er alvorlige og vil direkte eller indirekte påvirke oss alle. De er en trussel for både menneskers velferd og naturen, som vi er avhengige av for å overleve. Dette må vi ta inn over oss, slår han fast.

Tyskeren, som er bosatt i Solund, er derfor svært opptatt av samarbeid om globalt klimasamarbeid.

– Vi må løfte blikket og se på de store globale utfordringene klimaet medfører og samarbeide om å finne tiltak for å håndtere og tilpasse oss klimautfordringene, avslutter Michael Niesar.