Ikke alle bedrifter er posisjonert for tradisjonelle banklån. Men det er flere veier til Rom.
– Produktiviteten faller i oppdrettsnæringen. Vi har sett det hele det siste tiåret. Også når det gjelder kapital. Du får mindre og mindre fisk for innsatsfaktorene du legger inn.
Det er bakteppet Anne Hvistendahl, sjømat-sjef i DNB, skisserer under sitt innlegg på åpningsdagen for North Atlantic Seafood Forum i Bergen.
Storbanken har en eksponering mot sjømat på rundt 60 milliarder kroner. Ingen banker i verden har mer.
– Før var strategien «større og bedre», nå er det «ny og annerledes». Det er en enorm mengde her. Offshore og landbasert. I det lange løp må disse være kostnadseffektive eller nå en spesiell nisje. Slaktebåten «Norwegian Gannet» driver disrupsjon i verdikjeden. Vi ser omfattende innovasjon i genetikk og i fôr.
– Vi må gjøre tingene på en ny måte. Dette er fortsatt en ung næring, påpeker hun.
Mange av dem har til felles at de møter en flaskehals på finansiering.
– Å reise kapital til slike prosjekter er ikke alltid lett. En må ha en proven teknologi og cash flow. Det er ingen kapitalmangel for store og innovative selskaper. Å få penger er the proof of the pudding. Det er litt vanskeligere for start-ups og scale-ups. Vi har en verktøykasse for disse, sier hun.
– Denne verktøykassen består av egenkapital (industrielle eller finansielle aktører), crowdfunding, vekstgaranti (fra Innovasjon Norge), GIEK, trade finance (når fisken er solgt, hjelper det) og vekstlån, forteller hun.
– Vi har også kjørt en matchmaking, en slags Tinder, for oppstartselskaper. I Oslo trakk vi over 1.000 deltakere, og skal arrangere en tilsvarende i Bergen til høsten, sier Hvistendahl.
