Havforsker om ny VRL-rapport: – Det finnes ikke empirisk grunnlag for de tallene som legges frem

Jens Christian Holst mener det må gjøres en total gjennomgang av eksisterende tallmateriale.

Onsdag slapp Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) sin årlige rapport om status for norske laksebestander.

Ifølge VRL viser nye analyser at lakselus kan ha gitt 50.000 færre villaks hvert år i årene 2010 til 2014. VRL mener videre at analysen av hvordan lakselus påvirker villaksbestandene vil være en ny viktig brikke i den samlede kunnskapen om hvordan oppdrett påvirker villaks.

Havforsker Jens Christian Holst er for tiden i Skottland, men har fått med seg de viktigste funnene i rapporten.

Når iLaks snakker med han, sier han det er en rapport med mangler.

– Det finnes ikke empirisk grunnlag for de tallene som legges frem. Det som må gjøres at det må tas en total gjennomgang av alt lusmateriale tilbake til 90-tallet og frem til i dag.

Han utdyper:

– I april 1997 var det ifølge tall fra Dyrehelsetilsynet, Fiskeridirektoratet og lusedata.no minst 25 ganger flere voksne hunnlus i Hordaland og Sogn og Fjordane enn i april 2014. Hvorfor var da innvandringen av ensjøvinter laks til Norge i 1998 større enn i 2015? Det er noe alvorlig gale et eller annet sted og vi må finne ut av det, sier han.

Ny type data
Ifølge VRL er det første gangen slike data presenteres. Holst mener likevel at det ikke fins en metode for tallfesting av dette.

– Det finnes per i dag ingen metode som kan estimere den lusinduserte dødeligheten i smoltpopulasjonen som vandrer ut i havet fra norske elver. Den er ikke funnet enda, derfor kan man heller ikke gi et estimat som det som ble gitt i dag. Det er grunnleggende og alvorlige feil med hele beregningsmetoden av dødelighet, sier han. 

Torbjørn Forseth, seniorforsker i Nina og leder for VRL, er for tiden på ørretfiske Selbu når han svarer iLaks.

– Da kan Holst ikke ha lest rapporten. Vi ha svært gode data fra over 150 laksebestander. Vi har brukt disse i en statistisk analyse av faktorer som bidrar til at noen av bestandene har stort innsig og andre har lavt. Her kommer smittepress fra lakselus fram signifikant faktor, blant andre faktorer.

– Jeg anbefaler å lese rapporten. Har Holst konkrete innvendinger til metoden, er det bare å formidle de.

Les mer om rapporten fra VRL.

Mener VRL gikk i en prestisjefelle
Holst sier det er bra at VRL løfter opp problematikken rundt lakselus. Likevel er det viktigste for han at de tar opp problemet rundt matmangel i havet, som han mener kommer langt på overtid.

– Det er viktig at de løfter opp det med lus, og de er programforpliktet til å løfte dette opp. Men det er første gang de skriver om et vedvarende sterkt pelagisk beitepress i havet, og det skulle kommet for mange år siden. VRL har gått i en gedigen prestisjefelle som de vil ha problemer med å komme seg ut av. 

Før han igjen understreker viktigheten av å samle inn alt tallmateriale.

– Arbeidet med å gå tilbake i tid med alle tilgjengelige lusdata må gjøres ordentlig og raskt. Det hjelper ikke å skyve det under teppet, det må opp i dagen. Politikerne og regjeringen må instruere at dette skal gjøres. 

Leder i VRL, Torbjørn Forseth, avviser at dette er første gangen temaet er oppe.

– Vi har tatt opp problemer knyttet til beiteforhold i havet gjentatte ganger. Fra vår første rapport til den siste. For få år siden hadde vi dette som spesialtema og inviterte oss til HI som stilte med sine beste folk for å presentere status for pelagisk fisk, plankton og miljøforhold, og diskutere problemstillingen med rådet.

Før han kommer med en klar oppfordring til Holst:

– Igjen: Les rapportene.

Skylder på makrellen
Holst jobbet i en årrekke i Havforskningsinstituttet (HI). Han sluttet i 2013 i protest mot at han ble kraftig motarbeidet av ledelsen da han prøvde å få innarbeidet en økosystembasert forvaltning av pelagiske arter som sild, makrell og kolmule.

Han mener makrellen er en stor synder i at det blir færre og mindre laks. Det er ikke første gang Holst tar et oppgjør med denne fiskearten. 

– Vi fisker mye mindre makrell enn det reelle bestandsnivået skulle tilsi. På den annen side vil jeg legge til at akkurat i år kan makrellen og de andre pelagiske fiskene vise se å bidra positivt til villaksen, tro det eller ei.

Han mener makrellen er en stor synder i at det blir færre og mindre laks. Det er ikke første gang Holst tar et oppgjør med denne fiskearten. 

Hevder han blir avvist
Holst sier det finnes en rekke dyktige forskere i VRL, men at de ikke bruker den beste kompetansen de kan få på laks i havet.

– Så lenger VRL ikke innehar den beste kompetansen de kan få på laks i havet, så klarer de heller ikke å jobbe seriøst med disse tingene. Jeg har stilt min kompetanse til rådighet, men den vil de selvfølgelig ikke ha fordi jeg har talt paven tydelig og midt imot. I dette tilfellet må paven ta inn en ny kardinal for å få en bedre helhet i kardinalkollegiet. Det å ta inn en kontroversiell og kompetent stemme på laks i havet vil styrke villaksforvaltningen fremover.

Forseth i VRL er ikke enig i dette.

– Det er Miljødirektoratet som oppnevner rådets medlemmer. Det har ikke vi noen kontroll på. Vi har i alle de tre oppnevningsperiodene hatt svært kompetente havforskere som medlemmer. Når vi hadde det omtalte møtet på HI var det HI selv som valgte ut hvem som skulle delta. Vi prøver å forholde oss til all tilgjengelig kunnskap. Både i vitenskapelige publikasjoner og i norske rapporter.

Holst tror rapporten kan ha innvirkning på den allmenne leser.

– Slik jeg ser det har det vært og er en kraftig agenda i forskerkorpset for å vise at lusen er skyld i at villaksbestanden er så svak som den er. For den vanlige borger er det lett å tygge det, siden forskermiljøene har stor tyngde og troverdighet. Men for å se og skjønne hva som egentlig ligger under konklusjonene og eventuelle innersvinger som tas for å komme dit trengs det lang erfaring innenfor forskningsmiljøet, avslutter Holst.