I Havbruksmeldingen som ble lagt frem før påske, foreslås betydelige endringer i reguleringen av akvakulturnæringen. En av de mest drastiske endringene er opphevelsen av mengdebegrensningen (MTB) i akvakulturtillatelsene.
Dette forslaget har resultert i en debatt preget av bekymring og frykt og uttalte ønsker om at MTB beholdes slik vi kjenner det. Men er denne frykten for endring berettiget og i alle fall, er det så lurt å beholde MTB dersom de andre foreslåtte endringsforslagene går gjennom?
Forslaget om å fjerne MTB innebærer per i dag en usikkerhet om hvordan verdien av tillatelsene vil påvirkes, også med hensyn til pantesikkerheten de utgjør. Denne usikkerheten skal ved utredning avklares nærmere, og flere spørsmål må finne sin løsning for å unngå at panteverdiene svekkes.
Opphevelsen av mengdebegrensningen kan imidlertid gi betydelige vekstmuligheter for akvakulturnæringen og utgjør derfor et viktig insentiv i Havbruksmeldingen. Hvis dette forslaget fjernes etter påtrykk fra næring og interesseorganisasjoner, risikerer man å få iverksatt regjeringens restriktive tiltak, som lusekvoter, samtidig som man fjerner insentivene som kan gi vekst.
Fiskeridirektoratet har i en rapport om lakselusregulering understreket at det er mulig å innføre en lusekvoteordning parallelt med det eksisterende forvaltningssystemet, som inkluderer MTB som produksjonsbegrensning. Selv om det er mulig gå bort fra forslaget om opphevelse av MTB, betyr det ikke nødvendigvis at myndighetene vil etablere en konverteringsordning for lavutslippsteknologi. Tvert imot kan en konverteringsordning være i konflikt med et annet forslag i Havbruksmeldingen, nemlig å fjerne alle særskilte driftsvilkår.
Før forslaget om å fjerne MTB angripes, bør det gjøres en grundig og helhetlig vurdering av hvilke utfordringer og ikke minst hvilke muligheter Havbruksmeldingens forslag innebærer, samlet sett. Det vi helt klart må unngå er å jobbe for en løsning som innebærer at gulroten forsvinner.
