Fish Pools administrerende direktør, Søren Martens, forteller om et betydelig fall i omsetningen på Fish Pool i etterkant av normprisforslaget som kom i juni i år. Jeg har daglig fulgt handelen på børsen det siste halvåret og kan bekrefte Martens’ observasjoner. Vi har også dokumentert denne utviklingen i en nylig Stiim Aquacluster-rapport om prisdannelsen i lakse- og ørretmarkedet.
Martens viser til at det i Statsbudsjettet for 2024 har kommet en avklaring om spørsmålet om finansielle kontrakter skal inngå i grunnrenteskattegrunnalet eller ikke, og konkluderer med at «Mange oppdrettere har besluttet å ikke gjøre noen prissikringskontrakter før de er sikre på skatten. Nær 15 måneder har det tatt å få en endelig avklaring.»
Jeg er nok ikke like overbevist om at den endelige avklaringen har kommet. Ifølge en pressemelding fra Regjeringen nylig er dette fortsatt et pågående arbeid, hvor prisrådet frem mot 1. juli 2024 skal «samle informasjon og, i dialog med næringen, forberede prisfastsettingen og metodene.»
Hvor viktig er det at finansielle kontrakter inngår i grunnrenteskattegrunnlaget? For oppdrettsselskapene er det mindre enn en skulle tro. Hvis finansielle kontrakter holdes utenfor særskatten kan resultatet bli en oversikring, dvs. selskapene vil ha altfor høy effektiv sikringsgrad. Men andre ord, selskapene har inngått for mange futureskontrakter gitt det reelle risikonivået (eksponering mot spotprisen). Oppdrettere kan imidlertid enkelt redusere oversikringen ved å inngå færre kontrakter. Dette var også en kjent effekt av vannkraftskatten, noe som Erik Espeseth og Terje Søvikhagen i Tafjord Kraft fortalte om på et seminar arrangert av næringsforeningen i Ålesund nylig. Effekten er også beskrevet av Merete Onshus i DN 15. November 2022. Når staten tar en større del av overskuddet gjennom skattesystemet reduseres dermed selskapenes behov for finansielle kontrakter. Etterspørselen og handelen etter slike finansielle instrumenter vil falle, alt annet likt. Men denne effekten fjernes hvis gevinst/tap på de finansielle kontraktene inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.
Med andre ord, Søren Martens har helt rett at den nylige avklaringen om finansielle kontrakter i grunnrenteskatten vil fjerne en potensiell negativ effekt for handelen på Fish Pool.
Men en annen effekt kan potensielt også bidra til at oppdrettere vil fortsatt være varsom med å inngå futureskontrakter på Fish Pool. I høringsnotatet til Finansdepartementet i juni ble det foreslått at syntetiske «forwardpriser» skulle brukes som normpriser for kontrakter. Dette er en ny måte å bruke informasjon fra Fish Pool på.
Under strenge forutsetninger og i en forenklet ideell verden kan en argumentere for at forslaget er faglig forankret.
I praksis vil nok forslaget være vanskelig å innføre.
Metoden går ut på at normprisen ved et salg av kontraktsfisk i utgangspunktet settes lik spotprisen på slaktetidspunktet. For fastpriskontrakter skal det i tillegg fastsettes ett fradrag eller tillegg tilsvarende forskjellen mellom spotprisen for superiorlaks ved slakt og «forwardprisen» på leveringstidspunktet. Det er problematisk fordi prisjusteringen ikke nødvendigvis er relevant når fisken som selges på kontrakt ikke er fersk sløyd superior laks 3-6 kilo. Prisforskjellen mellom fisk av ulik størrelse og kvalitet er dokumentert ustabil over tid. Videre er transaksjonsfrekvensen på Fish Pool for lav til at de syntetiske prisene kan brukes til rettferdig skatteavregning.
Det er uklart hvorfor Finansdepartementet i det hele tatt foreslo denne metoden. Den var ikke nevnt i noen offisielle dokumenter før forslaget kom i juni. Det var heller ikke nødvendig siden det er normprisrådet som vil ha det faglige ansvaret for å sette normpriser og utvikle metodikken. Beregningsmetoden er ikke brukt i andre næringer med grunnrenteskatter.
Det kan være flere grunner til fallet i omsetningen i Fish Pool etter september 2022, og spesielt siden juni i år. Hvis det er usikkerheten rundt den skattemessige behandlingen av finansielle kontrakter som er årsaken bør handelen fremover ta seg opp igjen. Hvis det er andre skattemessige årsaker til omsetningssvikten bør det komme avklaringer så snart som mulig. Ingen er tjent med lav handel på Fish Pool. Nå handles det kun omtrent 1-2 kontrakter i måneden.
Det er godt kjent fra faglitteraturen at råvarebørser har viktige funksjoner ved at de gir mulighet for de aktørene som ønsker å redusere sin eksponering mot markedsrisiko. I tillegg har slike markedsplasser en viktig rolle for prisoppdagelse. Etableringen av futuresmarkeder for sjømat har imidlertid vist seg å være vanskelig. Flere markeder har bukket under. Oslo Børs-eide Fish Pool er i dag verdens eneste sjømatderivatbørs, men har hatt fallende omsetning over det siste tiåret. En varig nedgang i handelen lik det vi har sett det siste året er neppe bærekraftig på sikt.
For ordens skyld: Misund er utdannet i havbruksbiologi og bedriftsøkonomi, og jobber som professor i bedriftsøkonomi ved avdeling for regnskap og rettsvitenskap ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Han har også en 20%-stilling ved Veterinærinstituttet. Misund er involvert i forskningsprosjekter finansiert av NFR, FHF, Vestland Fylkeskommune og offshorenæringen. Misund har utført utredningsoppdrag finansiert av aktører i havbruksnæringen.
