Ifølge Havforskningsinstituttets (HI) risikorapport har antallet lokaliteter med nedsenkede merder firedoblet seg i løpet av de to siste årene.
I 2023 var det omtrent ti lokaliteter med nedsenkede merder. Så doblet antallet seg ti 20 i 2024, og i 2025 var det omtrent 40 lokaliteter med dypdrift. Det fremgår av den nye risikorapporten for norsk fiskeoppdrett.
Ifølge rapporten er over 30 millioner laks hittil slaktet fra nedsenket drift. Ett nedsenket anlegg har også produsert regnbueørret fram til slakt.
Dypdrift foregår nå fra Karmøy i sør til Vesterålen i nord (PO3 – PO9), og i PO11 (Kvaløy til Loppa).
Færre lus
En rekke lakseoppdrettere, som Lerøy, Sinkaberg og Mowi, satser på dypdrift.
Anleggene senkes under det såkalte lusebeltet, og flere av aktørene har rapportert om et langt lavere behov for å avluse fisken.
– Vi fortsetter å høste erfaringer med skjermingsteknologi. Vi opplever 85 prosent reduksjon i antall lusebehandlinger i dypdrift sammenlignet med tradisjonell drift. Dette er banebrytende og viktig for fiskevelferd, uttalte konsernsjef Henning Beltestad, da Lerøy presenterte Q4-resultatene i fjor.
Sinkaberg har også meldt om høy overlevelse og superiorandel fra dypdrift. Men helt knirkefritt er det ikke.
Les også: Nå tester også Mowi nedsenkbare merder. Her er resultatene så langt
Krevende
Nedsenket drift krever større presisjon og er både praktisk, teknologisk og biologisk mer krevende enn drift i standard merder, heter det i risikorapporten.
Basert på begrenset dokumentert erfaring er det imidlertid antydet lavere eller tilsvarende dødelighet som i standard merder. Det har likevel forekommet hendelser der grupper har måttet bringes opp til overflaten, og i de verste tilfellene har det vært behov for avliving.
Les også: Nova Sea og Smir satser sammen på dypdrift: – Et viktig skritt i utviklingen
