Håp for fremtiden

Kommentarer
733

Den mest åpenbare nye oppdrettsutfordring som kom til i løpet av 2014 var den dramatiske nyheten om at Peru stopper fisket etter anchovetas. Dette har lenge vært verdens største fiskeri, og stimfisken er den klart viktigste ressurs til produksjon av fiskemel og -olje. Fiskemel og -olje er sentrale ingredienser i laksefôret. Fiskestoppen i Peru vil særlig ramme tilgangen på fiskeolje, en utfordring som fôrselskapene har adressert i flere år allerede. Nå blir mankosituasjonen her mer prekær tidligere enn antatt.

Les også: Rafferty: – Omega-3-nivået i laks kan falle

En annen utfordring for næringen er dets ikke helt skinnende og Blenda-hvite rennomé i det offentlige rom. Omdømme har vært høyt oppe på næringsaktørenes agenda i syv-åtte år nå. Dette har ikke endret seg nevneverdig inneværende år, og representerer fortsatt den klareste hindring for produksjonsvekst. Produksjonsvekst i laks er i Norge et politisk anliggende, og Solberg-regjeringen har definitivt ikke myknet opp miljøkravene. Strengere miljøkrav hos markedsleder Norge er et solid argument for begrenset produksjonsvekst i laks i overskuelig fremtid.

Les også: Lav vekst de kommende seks år

Utfordringene for næringen finnes også på markedssiden. Verdens største land, den potensielle storkunde Kina, er fortsatt fornærmet på Nobel-komiteen og stikker stadig kjepper i hjulene for markedsutvikling for norsk laks i Midtens Rike. I 2014 stoppet også vesentlige deler av lakseeksporten til Russland og Ukraina.

Men det er ikke helsvart. Langt derifra. Det ligger også noen spennende muligheter i løypen nå ved inngangen til 2015.

Et stikkord er valuta. Norske kroner har gått fra 8,40 til 9,04 mot euro på 12 måneder. Norge er en liten og åpen oljeøkonomi. Mens oljeprisen nær har halvert seg siden toppen i sommer, har kronen svekket seg. En svak krone stimulerer norsk eksport og etterspørselen etter oppdrettslaks.

Etterspørselsveksten er fortsatt det kanskje viktigste argumentet for å satse tid og penger på oppdrettslaks. Ifjor var prisen marginalt opp, samtidig som tilbudet vokste med syv prosent. Det er på linje med etterspørselsveksten en har sett det siste tiåret, og er fire-fem ganger raskere enn et substitutt og en proteinkonkurrent som kylling.

En kan ikke snakke om etterspørselssiden uten å nevne sushi. Og ingen er mer glad i sin sushi enn asiatene. Utvikling av kjøpekraft og distribusjon gjør at det ikke bare er velstående japanere som kan spise norsk sushi-laks.

La meg ta et illustrerende eksempel. Indonesia har for alvor fått opp øynene for norsk laks. Per utgangen av november har landet importert 6.153 tonn fersk norsk laks – opp drøye 17 prosent fra året før. Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land. En økonomi med rask vekst i kjøpekraften og en ung befolkning. Unge folk med åpne sinn, åpne for inntrykk, globalisering og internasjonale trender. Hovedstaden Jakarta er den byen i verden som har flest brukere av Facebook. Når massene begynner å bevege seg kommer endringene fort.

I det vi står ved inngangen til 2015 er lakseprisen like over 41 kroner. Det er en god krone over gjennomsnittet ifjor og nok til å tjene 11-12 kroner per kilo. Selv om utfordringene er mange er oddsene lave for at 2015 blir et nytt godt år.