– Hadde ikke trodd, da jeg studerte fiskehelse, at jeg skulle sitte og planlegge tiltak i tilfelle vulkanutbrudd

– Jeg har ment i mange år at Island er en av regionene med absolutt størst potensial, sier Kjartan Lindbøl. Han og kollega Vidar Aspehaug er to av flere nordmenn som jobber med lakseoppdrett på sagaøya.

Lindbøl har vært produksjonssjef sjø for Kaldvík (tidligere Ice Fish Farm) siden 2018, mens kollega Aspehaug nylig ble leder for fiskehelse og kvalitet.

Selskapet, som har Måsøval-familien fra Frøya som største eier, driver for seg selv på østkysten av Island. iLaks har vært på besøk.

Eksplosiv vekst
– Jeg har vært med fra start. Fra den første laksen ble slaktet på østkysten av Island. Da slaktet vi opp mot 800 tonn og hadde et par merder. I 2021 slaktet vi 15.000 tonn. så det har vært en eksplosiv vekst, forteller produksjonssjefen.

Aspehaug kom på sin side inn i 2021, da for å hjelpe til etter at Kaldvík ble rammet av ILA-utbrudd – som første og eneste oppdrettsselskap på Island. Etter dette gikk han inn i rollen som fiskehelsesjef.

Les også: – Vi har lært fra Norge og Færøyene at delt ansvar gir et «race to the bottom»

– Jeg kom også inn midt i perioden der Laxar og Ice Fish Farm ble slått sammen, med alle de fantastiske mulighetene som lå i det. Da så jeg at det også var en del andre utfordringer som var spennende for meg på Island. Det er ganske unikt, som dyrehelsepersonell i laksenæringa, å kunne jobbe med biologi uten å tenke på lus i det hele tatt. Det er fantastisk.

Aspehaug, som pendler fra Ålesund, sikter til at Kaldvík ikke har hatt problemer med lus i østfjordene på Island.

– Jeg vet ikke om det finnes andre regioner i verden der man kan slippe å fokusere så mye på lakselus og behandlinger, og heller ha mulighet til å fokusere på andre biologiske utfordringer, slik vi kan på Island, legger kollega Lindbøl til.

Les også: Dette tror Kaldvík er grunnen til at de har sluppet unna lus på Island

– Islendingene er et tøft folk
Og snart blir Lindbøl, kona og hunden islendinger på heltid. De siste seks årene har han reist frem og tilbake fra Nord-Norge.

– Fra mitt ståsted som produksjonsmann, synes jeg det er utrolig givende å få være med å bygge sten på sten, og se små lokalsamfunn som blomstrer, med mange unge som har tro på næringa og som jobber hos oss. Det har vært veldig givende. Når det gjelder det operasjonelle, har vi «top notch» systemer og utstyr på Island, sier han.

– Hvordan skiller Island seg fra Norge?

– Kulturen er litt annerledes på Island. Islendingene er et tøft folk som er vant til å forholde seg til naturkreftene og tøffe forhold. Været på Island er veldig ulikt Norge. Stormer med vindstyrke over 100 meter i sekundet er ikke unormalt. Men dette skaper karakter, og krever mye av utstyr og rutiner. Vi driver oppdrett i arktiske strøk, med de utfordringer og fordeler det gir, sier Aspehaug.

– Men islendingene står virkelig på, og ønsker å få til ting. Jeg vil også si at de tar imot kompetanse og innspill med åpne armer. De er virkelig lærevillige folk, og veldig artige å jobbe med. Å komme inn i en næring som har gått fra å være ganske liten, midt i en ILA-krise med mindre volum, og å få være med på den oppturen som vi forhåpentligvis bygger nå, er utrolig inspirerende, fortsetter han.

– Et fantastisk land
I dag er det ikke så mange andre nordmenn i Kaldvík, forteller de to. Ledergruppen består utelukkende av islendinger, men i høst tar Roy-Tore Rikardsen (som i dag leder Salten N950) over som toppsjef. Det er imidlertid en god del nordmenn i leverandørleddet rundt, og bak rattet på service- og brønnbåtene.

– Vi er også en del i dialog med både Arctic Fish og Arnarlax, der det også er nordmenn, sier Lindbøl.

Les også: Bli med på lusetelling i en islandsk fjord

– Hvor lenge blir dere?

– Jeg ser ingen grunn til å finne på noe annet med det første. Det er et utrolig artig selskap å jobbe med, og vi er unikt posisjonert til å kunne lykkes på Island. Mye står igjen for å lykkes fullt ut, men vi ser jo at dit kommer vi, sier Aspehaug.

– Er det noen utfordringer?

– Det korte svaret er ja. Vi jobber stadig med å forbedre oppdrett av laks i et arktisk strøk, og ser at vi lykkes bedre og bedre med dette. Likevel har vi en vei å gå før vi er helt der vi ønsker å være. For oss personlig, er det selvsagt litt utfordrende å reise frem og tilbake mellom Island og Norge, og deler av året er utfordrende i forhold til vær og vind. Men Island er et fantastisk land som en ikke får nok av uten å oppleve årstidene, mener Lindbøl.

Stormer og vulkanutbrudd
– Hva liker dere best med å jobbe på Island?

– For det første er det utrolig flotte, veldig trivelige og inkluderende folk. Så er jeg glad i natur, jakt og fiske. Det er viktige elementer for at jeg trives på Island også på fritiden. Det er uante muligheter der. Så det har vært viktig for avgjørelsen om å bli islender, forteller Lindbøl.

Han gjør slutt på pendlingen når han tar med flyttelasset til Island i september. Også Aspehaug skryter av islendingene.

– Jeg liker virkelig folka der, og holdningene. Så er det en fantastisk, uforutsigbar natur. Vi får oppleve alt fra stormer til vulkanutbrudd. Jeg hadde ikke trodd, da jeg studerte fiskehelse, at jeg skulle sitte og planlegge tiltak i tilfelle vulkanutbrudd. Men det har jeg nå fått gjøre. Det er fascinerende, sier Aspehaug.

– Til alle som vil jobbe på Island, vil jeg si at det er et fantastisk eventyr, slår han fast.

Les også: Statusoppdatering fra vulkanøya: – Vi må bygge tanker som er rustet mot jordskjelv